Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

167Kapittel 8: Ytringsfrihet og sosialemedierBernard Enjolras og Kari Steen-JohnsenSosiale medier har endret måten mennesker kommuniserer og utvekslerinformasjon på. I Norge, som i andre land, har sosiale medier utviklet seg fra åvære et fenomen som berørte en liten andel av befolkningen, til å bli et massefenomen,selv om bruken kan variere fra gruppe til gruppe. En viktig konsekvensav dette er at de fleste av oss nå er koblet til hverandre gjennom digitale nettverk.Denne utviklingen påvirker alle områder av våre liv, både de hverdagsligeog de samfunnsmessige.Med endringene i kommunikasjonsmuligheter endres også forutsetningenefor ytring, og rammen for ytringsfrihet. I løpet av forrige århundre ble ytringsfriheteni stadig økende grad knyttet til komplekse kommunikasjonsstrukturer– aviser, radio, fjernsyn – som var utenfor vanlige borgeres rekkevidde. Det harhele tiden eksistert andre kanaler for ytring enn massemedier, for eksempelgjennom frivillige organisasjoner, demonstrasjoner, flygeblader osv., men offentlighetenhar etter hvert blitt dominert av massemediene. Muligheten til å ytre segoverfor mange var likevel lenge en virkelighet for de få som hadde økonomiske,ideologiske, kulturelle og politiske ressurser til å få tilgang til massemediene, ogsom kunne påvirke hvilke ideer som skulle formidles til et bredt publikum.Selv om massemediene fortsatt spiller en sentral rolle, har digitale mediergitt mulighet for flere til å kunne ytre seg i offentligheten, uavhengig av massemedieneog deres portvakter. Med digitale medier har dermed nye deltagelsesogytringsformer oppstått. Denne demokratiseringen fører også med seg muligenegative utviklingstrekk som kan bidra til å begrense ytringsfriheten til hver enkelt.I dette kapitlet spør vi hvordan ulike sider ved den digitale offentlighetens kulturi Norge påvirker ytringsfriheten, med utgangspunkt i den landsrepresentativespørreundersøkelsen vi har gjennomført i prosjektet 1 . Vi tar som utgangspunktat sivile rettigheter, inkludert ytringsfriheten, ikke i seg selv er tilstrekkelige forå garantere ytringsfriheten, og at de normene og den kulturen som eksisterer idet digitale offentlige rommet har stor betydning for individers tilbøyelighet til åytre sin mening. Vi tar to innganger til dette. For det første spør vi om formen og1. Se http://www.statusytringsfrihet.no/OmProsjektet/om-prosjektet/1101 og Appendiks på side 236 i dennerapporten for en mer utførlig beskrivelse av innhold og gjennomføring av spørreundersøkelsen.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt