Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake?24fått solgt runestenen til en privatsamler for kr 20.000 via nettstedet ebay.com.Politiet ville etterforske dette straffbare forholdet, og krevde i den forbindelse avretten påla redaktøren å utlevere opplysninger om «Finnerens» identitet.At kildevernet ble opprettholdt også i dette tilfellet begrunnet Høyesterettslik:Ved vurderingen av om det her skal gjøres unntak fra kildevernet, finner jeg det riktigå legge til grunn den mer langsiktige effekten av å skulle gjøre unntak – den såkalte«chilling effect» […] I det lange løp er det en risiko for at en mer utstrakt bruk av vitnepliktvil kunne medføre at viktige kilder blir borte. Etter mitt syn tilsier derfor vesentligesamfunnsinteresser at media i størst mulig utstrekning bør kunne bevare anonymitetom sine kilder. Jeg er enig med den ankende part i at det må tillegges vekt at brukenav internett har samfunnsnytte, ved at nye medieplattformer har bidratt til at andregrupper mennesker har kommet til orde enn de som er bidragsytere til papiravisenestradisjonelle leserinnlegg.Det kan etter dette konstateres at kildevernet står meget sterkt når det gjelderspørsmålet om å pålegge en journalist å oppgi identiteten på sine anonymekilder. Det kan – i vår sammenheng – også bemerkes at Høyesterett fremheverhvilken verdifull betydning utviklingen av digitale kommunikasjonsformer harhatt for muligheten for at flere kilder kan komme til orde i samfunnsdebatten.Dette sterke kildevernet og den tilliten som det bidrar til hos potensielle kilder,kan imidlertid raskt undergraves dersom de samme kildene mister tillit til atderes kommunikasjon med journalister, og sporene av slik kommunikasjon, ikkeer tilstrekkelig beskyttet mot innsyn fra uvedkommende – herunder statensmyndigheter.Som utdypet i Delutredning II, har utviklingen siden 1999 nettopp i detteperspektivet gått i negativ retning – til dels ganske dramatisk. Det skyldes blantannet den teknologiske utviklingen, som har gjort elektronisk kommunikasjon tilen naturlig og i praksis nødvendig del av alles hverdag, herunder i kommunikasjonmellom pressen og dens kilder. Det er i utgangspunktet en positiv utviklingi et ytringsfrihets- og informasjonsfrihetsperspektiv. Men det øker også deteknologiske mulighetene for å overvåke, spore og kartlegge opplysninger omborgernes kommunikasjon og aktivitet.Ytringsfrihetskommisjonen viet riktignok noe oppmerksomhet til betydningenav fremveksten av elektronisk kommunikasjon for ytringsfriheten. Menkommisjonen fokuserte da først og fremst på andre sider av dette enn de økteteknologiske mulighetene for kontroll og overvåkning. Det siste ble i praksisikke problematisert. Det er kanskje ikke så merkelig. Selv om både internett ogmobiltelefoni eksisterte i 1999, har det som nevnt siden den gang skjedd enrivende utvikling både teknologisk, i omfanget av tele- og nettbaserte tjenester,og i befolkningens bruk av elektronisk kommunikasjon generelt. Samtidig var detfrem til 1999 kun i svært begrenset grad at loven tillot kontroll med og overvåkningStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt