Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet190infact 2014). Førde og Aasland (2013) har blant annet undersøkt det de omtalersom «faglig ytringsfrihet» blant leger. De finner at denne sett under ett er noeforbedret i 2010, sammenliknet med 2004, men med ett unntak. Når det gjelderutsagnet «den som kritiserer, risikerer sanksjoner fra avdelingsledelsen» erdet ingen forskjell mellom de to undersøkelsene. I 2010 svarer 30 prosent avover legene og 27 prosent av sykehuslegene i spesialisering at dette «passermiddels» eller «passer godt».Når det gjelder formelle føringer, har nedbygging av lederhierarkier betydning.I lovarbeidene til ny § 100 framgår det at ytringsfriheten begrenses av nærhet tiltoppledelsen. Begrunnelsen er at faren for at vedkommende som ytrer seg vil bliidentifisert med virksomheten, også når det presiseres at standpunktene står forden ansattes egen regning (St. meld. nr. 26, 2003–2004, s. 104). I offentlig sektorframgår det i tillegg at nærhet til politisk ledelse har betydning. Jo lenger frapolitisk ledelse man befinner seg, jo større er ytringsfriheten – og motsatt. I 2012hadde 36 prosent av norske kommuner ingen ledernivåer mellom rådmannenog leder for den tjenesteutøvende enhet, mens 35 prosent hadde ett ledernivå(Blåka et al. 2012:21 s. 79). Dette viser at en stor andel kommunalt ansattebefinner seg nær toppledelsen og nær politisk ledelse. I praksis vil dette betyat eksempelvis styreren av et sykehjem vil være så nær den politiske ledelsenat han eller hun underlegges strengere lojalitetskrav, enn en tilsvarende leder ien sektororganisert kommune med tre eller fire ledernivåer. La oss se hvordannorske arbeidstakere vurderte sentrale sider ved ytringsfriheten høsten 2013.Ytringer til offentlighetenI befolkningsundersøkelsen (Staksrud et al. 2014) ba vi norske arbeidstakere omå vurdere sine muligheter til å offentlig uttale seg om virksomheten de jobberi. I undersøkelsen understreket vi at vi her sikter til ytringer som ikke bryterlovpålagt taushetsplikt. 3For mange vil det å eksempelvis kritisere arbeidsplassen sin offentlig, værefremmed. Ulike undersøkelser viser at norske arbeidstakere er lojale mot jobbenog kolleger (Skivenes & Trygstad, 2012). I Figur 9-1 gjengir vi totalfordelingen iutvalget:3. Formulert slik: «Vi sikter her til ytringer som ikke bryter lovpålagt taushetsplikt» (Staksrud et al. 2014:123).Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt