Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge75glad for. Endelig var det noe som fikk dem til å skjønne at det flerkulturelle er enstyrke, at det kan være bra. Men det er veldig synd at det var en sånn hendelse somutløste dette, som slapp fri kjærligheten […]Informanten setter her ord på lettelsen mange opplevde da det ble klart at gjerningsmannenvar en etnisk norsk, hvit mann og ikke en muslim. På den annenside mener hun at det raskt kom et tilbakeslag. I dette sitatet reflekterer hunover hva som ville ha vært konsekvensene dersom det var en muslimsk personeller gruppe stod bak ugjerningene:Da hadde det jo vært enda verre, enda vanskeligere å være minoritet i Norge. Haddedet vært en muslim, hadde det vært mye sinne mot muslimer… […] Hadde det værten muslim, ville man sagt at han gjorde det fordi han var muslim. Så det er noe medmåten man tenker på her, og som egentlig gjør meg ganske opprørt… altså, tanken påhva som ville ha skjedd hvis det var en muslim er ganske skremmende egentlig. Jegville ikke ha kommet hjem på en lang stund. Og det sier jo litt da. Nei, det er skummeltå tenke på. Det hadde nærmest vært uutholdelig å være her, i hvert fall i en lang stund.Svært mange av informantene i denne studien har gjort seg lignende refleksjoner(se Aarset under publisering for tilsvarende funn). En av informantene medjødisk bakgrunn påpeker for eksempel at i timene før det ble kjent hvem gjerningsmannenvar, «så begynte vi å bedrive gruppetenkning. Men med en gangvi fikk vite at det var en hvit, luthersk nordmann, så sluttet gruppetenkningen[…] Vi så ham som et individ og prøvde å sykeliggjøre ham som best vi kunne».Informanten setter her ord på en dynamikk som er velkjent fra sosialpsykologien:Negative handlinger utført av minoriteter har en tendens til å generaliserestil gruppenivå fordi det bekrefter allerede foreliggende stereotypier om gruppen.Negative handlinger utført av majoriteten blir derimot oppfattet som unntak, oget uttrykk for holdninger hos enkeltindividet (Allport 1954; Fiske 1998).Vi ønsker å løfte fram opplevelsene mange av informantene hadde av bråttå rykkes ut av en situasjon der tilhørigheten til Norge ble satt spørsmålstegnved, både av dem selv og av andre, fordi det er et illustrerende eksempel påhvordan forhold utenfor en selv – en utbredt og nærmest automatisk oppfatningav at muslimer måtte stå bak terrorhandlingene – kan klargjøre en grense somman tror er utydelig eller endog ikke-eksisterende. Når mennesker som er fødtog oppvokst i Norge og opplever seg selv som en fullverdig del av det norskesamfunnet med ett slag vurderer om de overhodet kan bli værende i landet, merenn antyder dette at den endelige makten til å definere grensen for tilhørighetikke ligger hos minoritetene selv.Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse NorgeÅ oppsummere statusen for ytringsfriheten i det flerkulturelle og flerreligiøseNorge, er opplagt en øvelse som strekker seg langt utover dette kapittelet. Vi vilStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt