Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014149• Noen blant publikum reagerte med krav om at teksten/verket ble endret• Redaktør/Kurator ønsket å endre problematiske sider ved teksten/verket• Advokater tok kontakt for å be deg endre teksten/verket• Du har fått brev eller e-post med truende innhold• Nei, ingen av disseResultatene viste at forfattere og kunstnere hadde ganske forskjellige oppfatningerog erfaringer:På spørsmål om de hadde opplevd at det ble stilt spørsmål om «teksten/verket tok tilbørlig hensyn til virkelige personers liv» svarte forfatterne oftere «ja»(26 prosent forfattere, 11 prosent visuelle kunstnere) enn de visuelle kunstnerne.1 av 4 forfattere har altså i følge undersøkelsen opplevd denne form for sensur,noe som er en ganske høy andel. På spørsmålet om «det ble stilt spørsmål vedtekstens/verkets etiske sider», svarte på samme vis 24 prosent av forfattere mot17 prosent visuelle kunstnere «ja» på dette. Svarene reflekterer sannsynligvisden rutinemessige og institusjonaliserte rollen til forlagsredaktøren, som ikkefinner sin motsats i kunstens verden. Hele 29 prosent av forfatterne, og bare 11prosent av de visuelle kunstnerne, har opplevd at «kritikere har gitt uttrykk for atbestemte deler av teksten/verket burde vært endret». Dette er en svarfordelingsom indikerer at kritikkens omfang og kvalitet er forskjellige i de to feltene.Litteraturkritikken er mer omfattende, og generelt skarpere og mer konkretog intern, mens kritikk innenfor visuell kunst fortsatt har et allmenndannendeopplysningsideal der man forsøker å forklare kunsten, heller enn å kritisere den(Skjelderup 2013). Svært få har noen gang opplevd å bli kontaktet av advokater,og bare noen få visuelle kunstnere rapporterer (6 prosent) å ha fått «brev ellerepost med truende innhold».En betydelig andel (67 prosent) har imidlertid deltatt i offentlige møter ogdebatter om forfatteres/kunstneres ytringsfrihet de siste to årene, men langtde fleste (76 prosent) verken skriver eller opptrer i norske redaksjonelle medier«på vegne av spesielle grupper». Det er med andre ord en liten andel av dagenskunstnere som aktivt tar del i offentligheten med annet en sin egen kunst. I lysav dette er det faktisk mange – hele 1 av 5 – som har opplevd å bli trakassert ellerhemmet når de har opptrådt på vegne av spesielle grupper. Dette er et interessantfunn som det er vanskelig å tolke: Det er en indikasjon på at kunstnere oppleverå bli «mobbet» i den norske offentligheten. Det kan tyde på at kunstnere kanskjeopplever dette spesielt. Men det kan også være at den norske offentligheten erspesiell, i den forstand at mange opplever å bli trakassert og hemmet, uansettom man er kunstner eller ikke. Dette er spørsmål vi må gå videre med, i kvalitativeintervjuer og observasjoner av konkrete ytringssituasjoner.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt