Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet193Både sektortilhørighet og størrelse har betydning, begge er signifikant på1-prosent nivå. At størrelse har betydning er ikke veldig overraskende. Det errimelig å anta at jo større virksomheten er, jo flere rutiner vil være innført. Dettevil kunne være rutiner som med eller uten hensikt oppfattes som regulerendepå ansattes ytringsfrihet. Det er imidlertid mer overraskende at offentlig ansattevurderer dette som signifikant annerledes enn arbeidstakere i privat sektor.Som vi kommer tilbake til, har Sivilombudsmannen i flere sammenhenger ytretbekymring for utviklingen innenfor denne delen av arbeidslivet. Vi har imidlertidnoe større problemer med å forklare kjønnseffekten, selv om det kan være nærliggendeå trekke en parallell til den pågående debatten om seksualisert netthets.Undersøkelser har vist at kvinner er mer utsatt enn menn når de uttalerseg i offentligheten. Det er ikke urimelig å tenke seg at dette også gjelder forkvinnelige arbeidstakere. Landsverk-Hagen undersøker sammen med andre forskereved AFI netthat og journalistisk ytringsfrihet. Hun sier: «Vår undersøkelsevil ha et særlig fokus mot seksualisert sjikane og trusler. Vi hører ofte at det erflest kvinner som blir utsatt for netthets, men det ønsker vi å vite mer nøyaktig». 5Dersom kvinner er mer utsatt når de ytrer seg offentlig enn menn, kan frykteteller reell hets og negative tilbakemeldinger være en viktig forklaring på enkjønnsforskjellen vi finner. Hets og negative tilbakemeldinger kan komme frakolleger, ledere eller andre nettbrukere.Omdømme framfor ytringsfrihet?Tidligere i kapittelet omtalte vi nye organisasjons- og ledelseskonsepters muligebegrensninger av ytringsfrihet, og argumenterte for at disse i stor grad vektleggerde forpliktelser som springer ut av ansatterollen. Hvor går eksempelvisgrensen mellom lojalitet og ytringsfrihet og hvordan balanseres disse i forholdtil hverandre? Eller sagt på en annen måte: Hvordan skal vi vekte ulike lojalitetsforpliktelseri forhold til hverandre? I Figur 9-2 spør vi om en arbeidsgiver,av hensyn til virksomhetens omdømme og økonomiske interesser, bør kunnebegrense ansattes mulighet til å ytre seg på ulike måter. Dette spørsmålet aktualisererkryssende lojalitetsforpliktelser mellom rollen som ansatt og rollen somborger. Vi presenterer fordelingen i hele utvalget under ett. Vi minner om at vitar utgangspunkt i arbeidstakere som har vært i et ansettelsesforhold de siste12 månedene.5. http://www.aftenposten.no/kultur/--Netthets-er-et-stort-demokratisk-problem-7617182.htmlStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt