Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet94prosjektet indikerer imidlertid at det kan være en forskjell knyttet til alder. Gitt atdisse dataene gir et riktig bilde, driver mange unge journalister med nyhetssakerute i felt, mens eldre skriver mer featuresaker. Begge deler kan selvsagt ha tilfelles at de framprovoserer reaksjoner, men av ganske ulike grunner.Om en ser på betydningen av frykt fra et menneskelig ståsted, er det ikkeoverraskende at folk som erfarer trusler som de opplever som reelle blir engstelige.Et opplagt poeng i den sammenheng er at journalister ikke bare har seg selvå ta hensyn til, men også egne familier. Betydningen og relevansen av at ogsåjournalister er privatpersoner og deler av andre fellesskap enn det profesjonelle,kom blant annet fram i intervjuer med Nina Johnsrud. I et intervju med NRK (26.oktober 2012) forteller hun at det var særlig truende at huset hennes ble beskuttmens hun var sammen med barn. 23 Riktignok lå hun ikke i huset, men haddetatt med seg barnet ut i sommernatten for å sove i telt i hagen. I de kvalitativeintervjuene kom jeg flere ganger på sporet av at reelle og potensielle trusler varnoe enkelte journalister tok hensyn til. De var i en type alarmberedskap. I detminste på en måte som innebar at de tok visse grep som de mente at reduserterisikoen noe. En annen kommentator sa det slik:Jeg er selvsagt ikke venn med barna mine på Facebook.Jeg ble forklart at dette var en enkel måte å redusere risikoen på. Det skal samtidigsies at den samme journalisten la vekt på betydningen av å publisere påemner som kunne oppleves som utfordrende og provoserende:Det er oppgaven vår å publisere, og det er noe vi aldri kan kompromisse på. Da harvi tapt.Liknende uttalelser fikk jeg i de aller fleste av intervjuene, noe som heller ikkeer overraskende. Det ligger i ryggmargen – i selve journalistikkens idé – at publiseringtrumfer andre hensyn. Derfor var da også intervjuene med journalistene,om deres holdninger til publisering som ideal, nær sagt intetsigende ved at alletok til orde for nødvendigheten av å publisere. Langt vanskeligere synes det åvære for dem når de ble utfordret på hva slags saker som eventuelt ikke børpubliseres. Den rådende oppfatningen synes å være at dersom ytringsfrihetenikke brukes, er det rettigheter som ikke praktiseres, de forvitrer. En sa det slik:Vi må holde ytringsfriheten i hevd, og det gjør vi gjennom å publisere og å brytetabuer. Tenk på filmen Life of Brian, den ble forbudt. Tenk hvor viktig det var at den blelaget og vist. Hvor ender vi om vi lar de andre få bestemme?Samtidig må man spørre om ytringsfrihet er å måtte publisere alt, eller om deter tilstrekkelig å ha muligheten til å kunne publisere. I de kvalitative intervjueneviste det seg raskt at de fleste hadde en slik sensitivitet. Etter innledende fraser23. http://www.nrk.no/norge/johnsrud_-_-var-som-et-slag-i-magen-1.8373282Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt