Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake?31For det femte – og i forlengelsen av det fjerde – kan det pekes på vanskeligheteneforbundet med å kontrollere hva informasjon som utveksles medsamarbeidende tjenester i utlandet, brukes til.Som et siste moment kan nevnes den generelle utfordringen for et utvalgmed begrenset mandat og begrensede ressurser, å få god nok oversikt overde stadig tettere integrerte tjenestenes innsamling og utveksling av informasjonmed hverandre og med samarbeidende tjenester i utlandet i en tid der deelektroniske informasjonssystemene er blitt teknologisk svært avanserte. Detteer problemområder som EOS-utvalget selv har pekt på i forskjellige sammenhenger,blant annet i sin siste åpne årsmelding (for 2013). 191.5 OppsummeringSom gjennomgangen ovenfor har vist, har utviklingen siden 1999 vært positiv forpressefriheten med hensyn til den publisistiske friheten – friheten til å publisereuten etterfølgende sanksjoner som straffe- eller erstatningsansvar. Likeledes harpressens kildevern blitt styrket i den forstand at journalister som den altoverveiendehovedregel aldri vil bli pålagt av domstolene å røpe sine kilder. Derimot harutviklingen vært negativ når det gjelder statens respekt for den underliggendeinfrastrukturen, herunder særlig respekten for fortrolighet i borgernes privatekommunikasjon – noe som undergraver blant annet kildevernet og derved deninformasjonsfriheten som samfunnet er avhengige av for at pressen kan forvalterollen som offentlig vaktbikkje.Etter den gjennomgangen av rettstilstanden som er gjort under pkt 4 ovenfor,kan det trygt slås fast at utviklingen i retning av økte muligheter for statlig kontrollmed og overvåkning av den generelle befolkningens fortrolige kommunikasjon,har vært dramatisk. Når for eksempel PST er gitt hjemmel til å iverksette hemmeligkommunikasjonskontroll av enkeltindivider i rent forebyggende øyemed, når deter grunn til å undersøke om vedkommende forbereder å utvikle et forsett om åbegå en fremtidig voldshandling med terrorforsett (politiloven § 17d, jf straffeloven§ 147a femte ledd), fremstår de formelle vilkårene som ganske vilkårlige.For å si det med Erling Johannes Husabøs spissformulering som ble sitert underpkt 4 ovenfor, gir denne typen lovgivning nærmest ««carte blanche» for PST siovervaking av breie krinsar i det norske folket!». Dette utfordrer åpenbart dengenerelle kommunikasjonsfriheten, gjennom den potensielle nedkjølingseffektdette kan ha på viljen til å benytte alminnelige kommunikasjonskanaler til fortroligkommunikasjon. For hva slags oppførsel er det egentlig som kan gi myndighetenegrunn til å undersøke om du forbereder å utvikle et forsett som du ikkeen gang selv er bevisst ennå?19. EOS-utvalgets årsmeldinger er tilgjengelige på utvalgets egne nettsider: http://eos-utvalget.no/norsk/arsmeldinger/Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt