Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten164hvilken grad det skal bli brukt som premiss for å avgjøre om en meningsytringskal publiseres eller ikke er et veldig komplekst saksområde, noe som kommerfrem i dette sitatet:I høst valgte vi å ikke trykke et innlegg som bestred at urfolk eksisterer. Vi begrunnetdet blant annet med FNs ILO-konvensjon om urfolks rettigheter. Det handler noenganger om å vurdere beskyttelsen av minoriteter mot storsamfunnet. Men vi har hattpå trykk såkalte klimaskeptikere, som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.Det er jo etablert at det er tilfellet, men samtidig så følte vi at det er en del som trorat det ikke er det, så det er ikke en debatt vi bare kan legge fra oss (debattredaktør,Nordlys).Klimadebatten illustrer godt utfordringene debattredaksjonene står overfor nårdet gjelder å vurdere hvilke kriterier som skal ligge til grunn for redaksjonellevurderinger. Er det bedre at ytringen fremmes og kan møtes med motytringer,eller ødelegger dominansen av klimaskeptikere på nett for en «god» og rasjonelldebatt? Her er det ingen fasitsvar for hva som er den beste redaksjonelle tilnærmingen,og redaksjonene må ha rom for å prøve og feile.BalansegangDigitaliseringen har hatt stor betydning for det offentlige ordskiftet, og forytringsfrihetens kår i samfunnet. Samfunnsdebatten foregår i dag i en rekkekanaler og i et stort utvalg fora, og nettet har etablert seg som en av de viktigsteplattformene for ytringsmangfoldet. De redaksjonelle medienes dominerendeposisjon som arenaer for den offentlige samtalen og som portvoktere har blittutfordret, men ikke nødvendigvis eliminert. En offensiv holdning om å være premissleverandørfor samfunnsdebatten er klart tilstede blant redaktørene, og deredaksjonelle mediene har klart å videreføre sin posisjon som en viktig arenafor samfunnsdebatten i et styrket konkurransemarked, blant annet gjennom enaktiv tilstedeværelse og bruk av de sosiale mediene.Det er mange gode grunner til at debattstoff er et strategisk lønnsomtsatsningsområde: Det korresponderer godt med nyhetsmedienes samfunnsansvar,det skaper stort engasjement, det er en kilde til journalistikk og det erlett å dele i sosiale medier. Redaksjonene har uten tvil blitt mer avhengige avå lytte til og å inkludere nye stemmer, samt å benytte seg av publikums rollesom «gate watchere» og distributører. Det har også blitt betydelig enklere fordebattredaktørene å skaffe seg nye stemmer fra målgrupper de tidligere harhatt vanskelig for å nå eller ikke har prioritert. Denne utviklingen er positiv forytringsfrihetens kår i samfunnet og ytringsmangfoldet i offentligheten.Samtidig presenterer utvidelsen av den offentlige debatt også noen nyeutfordringer. Meningsutvekslingen skjer raskt i den digitale offentligheten, ogresponsen kan være stor i sosiale medier og i kommentarfelt. OppmerksomhetenStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt