Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

8 Ytringsfrihet og sosiale medier168tonen i sosiale medier kan føre til at individer skremmes bort fra disse arenaene.Hvor stor er forekomsten av ubehagelige kommentarer og trusler, og får de noenkonsekvenser for individers ønske om å ytre seg igjen? For det andre stiller vispørsmålet om trekk ved sosiale medier og den typen offentlighet de representereri seg selv kan bidra til at en del holder meningene sine tilbake. Her byggervi på teorien om selvbegrensning, som tar som utgangspunkt at folk vil vegreseg for å uttrykke avvikende meninger av frykt for isolasjon. Vi benytter oss ogsåav argumenter fra Cass Sunstein (2003) om hvordan mekanismer på individnivåkan føre til konformitet på samfunnsnivå.Hvilke forutsetninger for ytring legges i sosiale medier?En viktig grunn til at sosiale medier som Facebook, Twitter eller YouTube harblitt oppfattet som revolusjonerende, er at de gir nye muligheter til samhandling,utveksling og kommunikasjon innenfor nettverk. Sosiale medier er enkleå bruke, og det er forholdsvis enkelt å administrere egne nettverk og legge utulike typer innhold. En måte å oppfatte sosiale medier på er å forstå dem som etsett av «innebygde handlingsmuligheter» – det vanskelig oversettbare begrepetaffordances (boyd, 2011). Sosiale medier tilbyr tre viktige typer innebygde handlingsmuligheter:profiler, vennelister og kommunikasjonsverktøy. En profil er detrommet som brukeren setter opp for seg selv – for eksempel ved å legge innet bilde og en beskrivelse. Det er på profilen at tekst, bilder eller lenker kanlegges ut, og hvor «møtet» og kommunikasjonen finner sted. Profiler kan væreoffentlige (som på Twitter), eller halvoffentlige (som på Facebook). Vennelistergjør synlig brukernes sosiale nettverk og publikum. Disse listene har en strategiskfunksjon fordi de også bidrar til å definere en brukers status. Både gevinsterog kostnader knyttet til avvisning av en person må tas i betraktning når manbekrefter en person som venn. Vennelister er brukernes «innbilte publikum»(boyd, 2007). Kommunikasjonsverktøy gir muligheten til å skrive på noens profil,å legge ut tekst, bilder og videoer og å lenke til sider. Et viktig trekk ved kommunikasjonsverktøyenesom er innebygd i sosiale medier er at de tilbyr valgmellom offentlig, halvoffentlig og privat kommunikasjon, samt en kombinasjonav ulike kommunikasjonsformer fra en-til-en til flere-til-flere. De offentlige ellerhalvoffentlige kommunikasjonsverktøyene (som det å skrive en kommentar påen persons vegg på Facebook eller å adressere en Twitter-melding til en bestemtperson) danner grunnlaget for medierte offentlige «møter».Med sin blanding av teknologier er sosiale medier en del av og forsterkerden mer generelle utviklingen mot mediekonvergens innenfor medielandskapet.Jenkins definerer mediekonvergens som «the flow of content across multiplemedia platforms, the cooperation between multiple media industries, and themigratory behavior of media audiences who will go almost anywhere in searchof the kind of entertainment experience they want» (2006:2). MediekonvergensStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt