Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet90Det tiltalepunktet som ble viet størst oppmerksomhet var en trussel framsattmot Dagsavisens krimjournalist, og vinner av Fritt ords honnørpris (2012), NinaJohnsrud. Bakgrunnen var at Johnsrud hadde skrevet en artikkel om ekstremeislamister som tok jegerprøven for å få tilgang på våpen. I etterkant av publiseringenav artikkelen mottok Johnsrud følgende mail:Artikkelen er mottatt av både kjente og ukjente brødre, og den er IKKE godt mottatt.At du har snoket i folks privatliv har satt sinnene i kok og du må ikke bli overrasketdersom noe eller noen dukker opp i privatlivet ditt også! Med ord eller handlinger, detvet ikke jeg! Dette er ikke en trussel, kun nyttig informasjon til ditt eget bruk.Et første interessant trekk i selve ordlyden, er hvordan man her gjenfinner formuleringenMohyldeen brukte i demonstrasjonen mot Dagbladet i 2010 (gjengittinnledningsvis). Her hevdes det at uttalelsen ikke skal forstås som en trussel,men som informasjon eller en advarsel. I vurderingen valgte imidlertid retten åse bort fra tiltaltes egen vurdering på dette punktet.Når det gjelder Johnsrud, så skal det også nevnes at det ikke var første gang hunvar blitt truet. I 2006 ble det skutt mot hennes bolig i Oslo. Selv mente Johnsrudat skuddene skyldes hennes virksomhet som journalist. Aftenposten skrev dengang at saken representerte et «uhyggelig skille i norsk mediehistorie». 21 Avisenstartet deretter en debatt om utbredelsen av trusler, samt en problematiseringav journalistenes selvforståelse. Mer inngående tall hadde de ikke den gangen.Men på SKUP-konferansen i 2013 ble det presentert tall som indikerte at 40prosent av journalistene hadde mottatt trusler som følge av sitt arbeid. Kan dettenkes at journalister og redaktører er vel følsomme, spurte Aftenposten dengang. Nå kan ikke jeg gå god for verken tallene eller tolkningene som ble dem tildel. Det er heller ikke nødvendig ettersom jeg benytter nye data. Før jeg presentererresultater fra den nye undersøkelsen, er det imidlertid relevant å dvele littmer ved grensen mellom religiøst funderte ytringer, som retten mener at skalvære beskyttet av ytringsfriheten, versus ytringer som faller utenfor, som rettensnarere mener at skal oppfattes som trusler mot enkeltpersoner og grupper. Forå nærme oss denne tematikken kan vi spørre om hvorfor Johnsrud valgte å ståfram, i motsetning til for eksempel journalisten fra Aftenposten, som ønsket åvære anonym. Til NRK forklarer Johnsrud det slik:Fordi hensikten med den trusselen er å true oss til taushet. Men jeg mener at vijournalister har et samfunnsansvar når det gjelder å holde fokus på denne gruppen.Dette er et av de miljøene PST følger mest med på, og som kan være farligst i Norgeknyttet til terroraksjoner (NRK 26.10.2012)Det faktum at Johnsruds bolig var beslutt tidligere, noe som ble sett i sammenhengmed trusler, gjør det forståelig at hun oppfattet trusselen som reell. Det21. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1382536.ece#.U6RJAPl_s_YStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt