Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake?303) å påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militæredirektiver og ulovfestet rett. Utvalget skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet ogforholdet til fremmede makter.Formålet er rent kontrollerende. Utvalget kan ikke instruere de kontrollerte organereller nyttes av disse til konsultasjoner.Selv om EOS-utvalgets kontrollfunksjon fyller en viktig rolle i mangel av de rettssikkerhetsgarantienesom ellers gjelder mellom borgerne og forvaltningen ogpoliti- og påtalemyndighet, er det flere begrensninger i utvalgets mandat ogkapasitet som gjør at det kan stilles spørsmål ved om kontrollen er effektiv nokmed hensyn til å forebygge og hindre at EOS-tjenestenes virksomhet griperlenger inn i borgernes personvern og kommunikasjonsfrihet enn forsvarlig i etdemokrati. Her skal bare noen hovedproblemer påpekes.For det første er kontrollen som utøves i all hovedsak etterfølgende, og basertpå stikkprøver. Dette medfører at den eventuelle skaden allerede vil være skjeddnår EOS-utvalget oppdager uheldige/ulovlige forhold.For det annet kan utvalget i liten grad basere seg på klager fra enkeltindivider,som grunnlag for sine undersøkelser. Det ligger i EOS-tjenestenes natur ogderes virksomheters innretning at det enkelte individ vil være helt uvitende omat det er gjort inngrep i deres rettssfære. Man kan vanskelig klage på noe somman ikke kjenner til. 17For det tredje skal EOS-utvalgets kontroll først og fremst avdekke om EOStjenestenehar gått utover sine lovlige fullmakter. Når fullmaktene – som vi harsett i gjennomgangen ovenfor – over tid har blitt utvidet, blir også terskelen fornår utvalget kan reagere tilsvarende høyere. At formålsparagrafen i EOS-lovens§ 2, som er sitert ovenfor, i 2009 ble endret slik at det fremgår uttrykkelig atkontrollen også omfatter å påse at tjenestene «respekterer menneskerettighetene»,er i denne sammenhengen positivt. Men det må antas at utvalgetlikevel i utgangspunktet vil respektere de rammene som Stortinget har sattgjennom for eksempel politiloven og E-loven, når kontrollen utøves.For det fjerde er det etablert praksis, med forankring også i EOS-loven medforskrifter, at utvalgets innsyn kan begrenses når innsyn vil avsløre kildenetil samarbeidende tjenester. 18 Det er klart at en slik begrensning ikke er heltuvesentlig, med tanke på det scenariet som er skissert under pkt 1.4.1.17. Betegnende i så måte er blant annet den saken om E-bataljonens ulovlige registrering av journalister som bleomtalt under pkt 4 ovenfor. At EOS-utvalget i det hele tatt oppdaget forholdet, skyldtes at to av journalisteneble tipset av kilder innenfor Forsvaret og/eller EOS-tjenestene, slik at de kunne sende klage til EOS-utvalget.Her var man altså avhengig av tilfeldige lekkasjer fra innsiden, for at forholdet overhodet kunne undersøkesav utvalget.18. Se for eksempel oppslag hos NRK i fjor, i forbindelse med EOS-utvalgets innsyn i et til da for utvalget ukjentarkiv hos E-tjenesten: http://www.nrk.no/fordypning/e-tjenesten-kan-stoppe-eos-utvalget-1.11210628Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt