Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

Recommendations

Info

Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner234og verdibaserte idealer. Pressefrihet og ytringsfrihet garanterer at et mangfoldav forskjellige interesser og verdiidealer utrykkes i offentligheten. Sivil dannelse(civility) er en oppførselsnorm, en holdning eller en handlingsregel for å opptrei offentligheten. Regelen innebærer at man behandler meninger og meningsytreresom representerer en annen forståelse av «det gode» med den sammeverdigheten som de som har den samme forståelsen av «det gode» som enselv. Sivil dannelse forutsetter, med andre ord, at en tilkjenner andre personerden samme verdigheten som medlemmer av ens eget meningsfelleskap. Allebør altså behandles som medlemmer av det samme samfunnet, med sammepersonlige verdi, rettigheter og forpliktelser. En slik etikk tar ikke stilling til hverkeninnholdet i ytringer og den offentlige debatten, eller til hva som er målet med denoffentlige debatten (konsensus eller agonistisk koeksistens). Den er kompatibelmed både enighet og konflikt, men forutsetter at opponenten ikke blir behandletsom fiende (i motsetning til Carl Schmitts (1996) forståelse av politikk som enkamp mellom venner og fiender), men som et medlem av et felles samfunn, ogsom et moralsk individ med samme verdighet som en selv. Et slikt syn vil troligbetrakte ytringsfriheten som en av flere rettigheter eller goder for individer, ogneppe med forrang foran andre rettigheter, slik den juridiske forståelsen i denvestlige verden er i dag.Paradoksalt nok er ytringsfriheten i Norge i dag under press fordi ytringsmulighetenealdri har vært større. I et nettverks- og kunnskapssamfunn er informasjonog kommunikasjon blitt en sentral strategisk og kritisk ressurs for bådeprivate og offentlige aktører, individer og organisasjoner. Samtidig er tilgangen tilulike former for medier allmenngjort – alle har muligheten til å bidra til meningsdannelsen,til konkurransen om å definere virkeligheten. I en slik kontekst blirytringskultur og ytringsetikk avgjørende for ytringsfriheten. Lovgivningen somgaranterer ytringsfrihet og begrenser mulige eksesser er nødvendig, men ikketilstrekkelig. Uten felles normer for utøvelse av ytringsfrihet – uten sivil dannelse– tømmes den formelle friheten for innhold, og ytringsrommet risikerer å blimindre. Mye tyder på at den norske debatten om ytringsfrihet i hovedsak erjuridisk innrettet. Våre undersøkelser peker på at debatten må favne bredere.Til slutt må det påpekes at selv om mange av de forholdene som potensieltbegrenser ytringsfriheten er knyttet til de normer som utvikles, vil strukturelle,økonomiske og juridiske forhold kunne ha stor betydning for ytringsfriheten,enten direkte eller indirekte. Den juridiske utredningen som er presentert idenne rapporten peker på et tydelig spenningsforhold mellom utviklingen i torettslige områder som er sentrale når vi ser på ytringsfriheten i Norge i de siste15 årene. Mens den publisistiske friheten er blitt styrket, og nå i liten grad utgjørnoen skranke for ytringsfriheten, er informasjonsfriheten blitt sterkt svekketgjennom endringer i retten til overvåkning av norske borgeres kommunikasjon.En mulig konsekvens av denne utviklingen er at pressens adgang til ulike formerStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner235for informasjon svekkes, siden kilder vil vegre seg for å uttale seg, og at individerblir mer forsiktige med å ytre seg gjennom sosiale medier og i andre fora somregistreres digitalt – en såkalt nedkjølingseffekt. Denne utviklingen gir oss ensterk påminnelse om at jussen i stor grad kan påvirke normer og adferd i bredforstand. Utviklingen minner oss også om en annen type spenning mellom frihetog regulering som ligger i digitaliseringen enn den vi for øvrig har diskutert idenne rapporten. På den ene siden gir digitaliseringen økt mulighet og frihettil ytring for individene. På den andre siden øker mulighetene for kontroll ogovervåkning, både fra statlige og private aktører.ReferanserBaker, C.E, 1989, Human liberty and freedom of speech. Oxford: OxfordUniversity Press.Dworkin, R. 1996, Freedom’s law. Cambridge: Harvard University Press.Fraser, N., 1995, «From redistribution to recognition? Dilemmas of justice in apost-socialist age», New Left Review, 212, 68–93.Fraser, N., Honneth, A., 2003, Redistribution or recognition, a politicalphilosophicalexchange. London: Verso.Habermas, J., 1984, The theory of communicative action. Boston: Beacon Press.Habermas, J., 1996, Between facts and norms, Cambridge: MIT Press.Hegel, G.W.F., 1977, The phenomenology of spirit. Oxford : Oxford UniversityPress.Honneth, A., 1995, The struggle for recognition. Cambridge M.A.: The MIT Press.Mill, J.S., 2010, On liberty and other writings. New York: Classic BooksInternational.Mouffe, C., 2000, The democratic paradox. London: Verso.Schmitt, C. [1932], 1996, The concept of the political. Chicago: The University ofChicago Press.Shils, E., 1997, The virtue of civility. Indianapolis: Liberty Fund.Taylor, C., 1994, «The politics of recognition» in Gutmann, A., (Ed),Multiculturalism, Princeton: Princeton University Press.Waldron, J., 2012, The harm in hate speech. Cambridge: Harvard UniversityPress.Young, I.M., 1990, Justice and the politics of difference. Princeton: PrincetonUniversity Press.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i NorgeH
Page 4 and 5:
2SummaryThe theme of this report is
Page 6 and 7:
Summary4Chapters 5 and 6 target two
Page 8 and 9:
Summary6In Chapter 10 Sissel C. Try
Page 10:
8InnholdSummary ...................
Page 13 and 14:
Innhold11Kampen for anerkjennelse .
Page 15 and 16:
Innledning13et hovedtema i diskusjo
Page 17 and 18:
Innledning15I lys av disse trekkene
Page 19 and 20:
17Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33Kapittel 2: Frykten for å støte
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53Kapittel 3: Ytringsfrihet i detfl
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79Kapittel 4: «Ikke en trussel, me
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107Kapittel 5: Journalistikk i en d
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153Kapittel 7: Ytringsfriheten og d
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
167Kapittel 8: Ytringsfrihet og sos
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier16
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier18
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet207ved sy
Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet209ulike
Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet211motarg
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet213benytt
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet215et beg
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet217Tabell
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet219Figur
Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet221hvorda
Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet223Figur
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet225Refera
Page 229 and 230: 227Status for ytringsfriheten i Nor
Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 235: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 239 and 240: Data og metode237Spørreundersøkel
Page 241 and 242: Data og metode239at Norsk Journalis
Page 243 and 244: Data og metode241avisbransjen og hv
Page 245 and 246: Data og metode243erfaring og egen t
Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller24
show all

Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?