Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

153Kapittel 7: Ytringsfriheten og denoffentlige debattenKaroline Andrea IhlebækEt velfungerende demokrati er avhengig av et levende offentlig ordskifte derytringer møtes med motytringer. De redaksjonelle mediene har tradisjonelt setthatt en viktig demokratisk funksjon som arena for den offentlige debatt. I VærVarsomplakaten punkt 1.2. står det at «Pressen ivaretar viktige oppgaver sominformasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for atulike syn kommer til uttrykk.» Digitaliseringen har endret de redaksjonelle medienesdominerende posisjon som debattarena og rolle som portvoktere. Nyedigitale debattfora, som sosiale medier og blogger, har gjort det vesentlig letterefor folk å bruke ytringsfriheten sin uten å gå gjennom redaksjonenes kontroll.Denne utviklingen er positiv for ytringsmangfoldet i samfunnet. Men når terskelensenkes og alle i prinsippet kan ytre seg offentlig, oppstår det også nyeog nødvendige diskusjoner når det gjelder hva som anses som akseptable oguakseptable ytringer i de offentlige rom og hvordan redaktøransvaret håndheves.Diskusjonen om ytringsfrihetens grenser må forstås i lys av både juridiske ogetiske rammer (Rønning, 2013). Der jussen har lover for ytringsfrihetens grenser,er de etiske rammene knyttet til moral, ytringsansvar og normative forståelser avhva som utgjør en debattkultur.I denne artikkelen har 12 sjefredaktører og 12 debattredaktører/kulturredaktørerfra pressen, samt kringkastingssjefen, nyhetsdirektøren, redaksjonsjefenfor debatt og magasin- og debattredaktøren i NRK blitt spurt om deres refleksjonerrundt den offentlige debatt anno 2014. I intervjuene har redaktørene blittstilt spørsmål om debattsatsningen i deres redaksjon, hva som er de vanskeligedebattene og hvordan de utøver redaksjonell kontroll.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt