Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet192Igjen er det rimelig å se dette i lys av at problemstillingen trolig er lite aktuellfor majoriteten i utvalget. Det er eksempelvis 18 prosent som har svart at dehar skrevet kronikk eller debattinnlegg i en landsdekkende avis, og 19 prosenti en lokal- eller regionalavis. Dette betyr at henholdsvis 82 og 81 prosent aldrihar gjort det. Det er stor grad av overlapp her; mange av de som har skrevet ilandsdekkende avis, har også gjort dette i lokal- eller regionalavis.Mens de omtalte påstandene i Figur 9-1 så langt kan sies å være av uformellkarakter, viser de to siste påstandene til mer formelle begrensninger. Deter eksempelvis 34 prosent som er helt eller delvis enig i at muligheten til åomtale arbeidsplassen offentlig begrenses i arbeidsavtalen. Det er like mange,34 prosent som svarer at de er delvis eller helt uenige i påstanden, 17 prosenter usikre, mens 15 prosent ikke har gjort seg opp noen klar mening. Sist, menikke minst svarer tre av ti at de er helt eller delvis enig i påstanden «Mine mulighetertil å offentlig omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blirbegrenset av mine overordnede». Nesten like mange har svart at de er delviseller helt uenige (32 prosent).Hva påvirker?På bakgrunn av fordelingen i Figur 9-1 kan vi slå fast at norske arbeidstakereopplever visse formelle og uformelle begrensninger når det gjelder hva de kan siog ytre seg om i offentligheten. Dersom vi skiller mellom sektorer, framgår detat offentlig ansatte vurderer sine muligheter til å ytre seg som mer begrensetenn hva ansatte i privat sektor gjør. I privat sektor er det imidlertid gjennomgåendeflere i gruppene «verken enig/uenig» og «vet ikke» enn i offentlig sektor.Det kan indikere at offentlig ansatte i større grad har gjort seg opp en klareremening. Dersom vi konstruerer en indeks basert på variablene over, kan vi i enregresjonsmodell undersøke om sektor har betydning også når vi kontrollerer forandre forhold, som trekk ved virksomhetene og arbeidstakerne. Det må understrekesat regresjonsmodellen har begrenset forklaringskraft, men følgendevariabler har betydning for arbeidstakernes vurderinger av sin ytringsfrihet: 4• Sektor: Offentlig ansatte vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn privatansatte.• Størrelse: Jo flere ansatte man jobber sammen med, jo dårligere vurderesytringsfriheten.• Kjønn: Kvinner vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn menn.4. De to påstandene øverst i Figur 9-1 er snudd; helt enig har blitt til helt uenig osv. Den standardiserteCronbach’s Alpha på indeksen er .78. Se regresjonsmodellen på www.statusytringsfrihet.no. De to første ersignifikant på 1-prosentnivå, mens den siste er signifikant på 5-prosentnivå.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt