Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014135stadig den makten som kuratorene i dag har, som koordinerende produsenterav kollektive utstillinger (Solhjell og Øien 2012). Kunstprosjekter formes i stadigstørre grad i samspill med gallerier og kuratorer, og bare sjelden er et kunstverkhelt selvstendig utformet av kunstneren, alene. Hvorvidt dette oppleves som enform for begrensning i ytringsfriheten eller ikke, avhenger av i hvilken grad kunstnereni utgangspunktet anser sitt kunstprosjekt som noe som åpner for forhandlingeller ikke. Det avhenger også av om kunstneren er i en posisjon hvor hunkan finne alternative arenaer. På 1990-tallet ble det for eksempel mer vanlig atkunstnere gikk sammen om å lage sine egne utstillingsplattformer, uavhengig avde etablerte galleriene. Forfattere har til sammenligning ganske stor kontroll overselve skrivesituasjonen, men er prisgitt et komplekst og sammensatt system forforlegging og formidling av litteratur. Ikke minst er det opphavsrettslige sider somdet er viktig å forholde seg til, og som sikres gjennom bruk av såkalte normalkontraktermed forlagene (se Andreassen 2006). Også her er det små alternativeforlag som gjerne representerer en åpning for mindre etablerte og yngre forfattere.Det er faktisk mange småforlag i Norge, men på det skjønnlitterære feltetdominerer fortsatt de store (Rønning og Slaatta 2012 og 2014, Thompson 2010).Et viktig spørsmål i dag er derfor om kunstnere og forfattere oftere opplever atde møter redaksjonell og kuratoriell motstand enn før, og om det er hensyn somtas i dag, som ikke på samme måte var aktuelle før. Dette er spesielt relevant forde forfatterne som fortsatt ønsker å publisere gjennom etablerte forlag, og somikke ser at det å bruke digitale medier til selvpublisering gir en bedre ytringssituasjon.Undersøkelsen har ikke forsøkt å kartlegge utbredelsen av nye formerfor litteraturformidling. Den forsøker imidlertid å få rede på om det er skjeddendringer i de etiske vurderingene rundt kunstneriske ytringer, og om formidlereog distributører er blitt mer forsiktige enn før. Med nye distribusjonsformer ogsosiale medier kommer også forfattere og kunstnere mer direkte i kontakt medet uensartet publikum enn før. Også her kan det tenkes at kunstnere i dag høsternye erfaringer som spiller inn på deres opplevelse av egen ytringsfrihet somkunstnere. Konkret følges spørsmål fra befolkningsundersøkelsen opp omkringerfaringer med trusler, følelser av usikkerhet og frykt for represalier, eller hatefulleytringer.Undersøkelsen har ikke registrert hvilke posisjoner i kunstfeltene det vurderesut fra. Det kunne for eksempel tenkes at kunstnere som var godt etablerte, medstor offentlig anerkjennelse og kollegial bekreftelse på sitt kunstnerskap, haddefølelsen av stor frihet og få beskrankninger av den kunstneriske frihet. Selv omdette ville være en subjektivt sett riktig oppfattelse, er det nettopp slik PierreBourdieu tenker seg at det kan oppstå myter omkring kunstfeltenes autonomi,som ikke egentlig stemmer (Bourdieu 2000). Spesielt stemmer det dårlig forkunstnere med mindre anerkjennelse og symbolsk kapital. De opplever en heltannen situasjon, men er samtidig nødt til å akseptere spillet, og dermed indirekteStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt