Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten159til de grader rødt. Man tror at kommentarfeltene gir oss fryktelig mye trafikk, men deter en stor misforståelse. Hvis det var hovedpoenget, så kunne vi bare stenge. Når vikjører med kommentarfelt og prøver å holde det åpent – så går det simpelthen på atdet er vår vurdering at det er en del av samfunnsoppdraget. I en ideell verden ønskerjeg at vi skal ha mer kapasitet til redaksjonell tilstedeværelse i kommentarfeltene.Vi bør ha som mål å kunne engasjere oss i samtalen med brukerne (sjefredaktør,Dagbladet).Hvor mye ressurser en redaksjon skal bruke på å håndtere nettdebatten kan blien vanskelig avveiing i fremtiden, spesielt i avishus som sliter økonomisk.Et viktig tiltak for å styrke kommentarfeltene, og som det henvises til i sitatetfra sjefredaktøren i Dagbladet, har vært å bruke å bruke moderatorer. Flere studierviser at moderatoren har etablert seg som en viktig ny portvaktrolle i digitaleforum (Wright, 2009; Ihlebæk og Ytreberg, 2009). De fleste norske nettaviser haren form for moderatorfunksjon, selv om det varierer sterkt hvor store ressursersom er lagt i modereringen av debatten. Moderering anses generelt for å spilleen positiv og vesentlig rolle i å sikre en viss kvalitativ standard i elektroniskedebatter. Moderatorer kan bidra til å hindre nettdebatter fra å være kaotiske ogrespektløse, og kan dermed tilføre demokratisk verdi. Som nyhetsdirektøren iNRK poengter, er det et dilemma å bestemme hvor strenge moderatorene skalvære:Noen mener at moderering begrenser ytringsfriheten, men problemet med å ikkemoderere eller med å la de som heller vil krangle eller skjelle enn å diskutere ta myeplass, er jo at de tar plassen fra de som har noe å si. Det er min erfaring. Så alle ertjent med at debatten er skikkelig, og de som er sinte blir som regel også mye mindresinte hvis de får ordentlig svar (nyhetsdirektør, NRK).Han viser her til en viktig, men vanskelig balansegang: Moderering medførerat noen deltakere føler seg sensurerte eller kneblet, men en effektiv og tydeligmoderator kan også åpne opp for at flere deltar fordi de verste «kranglefantene»ikke får ta så stor plass. Moderatorer kan også fungere kontraproduktivt hvis deanvendes på en lite fruktbar måte (Wright, 2009). Mange av de store aktørenebruker et svensk selskap som heter Internaktiv sikkerhet for å utføre modereringen.Å «outsource» modereringen har vært et viktig tiltak for å effektiviserekontrollen, men det har også ført til noen utfordringer, som fremheves i dettesitatet fra Dagbladet:Interaktiv Sikkerhet er en sånn ansiktsløs moderatorfunksjon som fjerner innlegg sombryter med reglene. Men vi har lyst til å etablere en ordning hvor vi får på plass personermed Dagbladet-bakgrunn som kan være til stede, delta i debattene og forsøkeå stimulere til en mer interessant debatt eller samtale i kommentarfeltene (kulturredaktør,Dagbladet).Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt