Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner232Slike kamper for anerkjennelse, om det dreier seg om etniske, religiøse ellerkjønnsbaserte identiteter, preger den nye offentlige debatten, ikke bare fordiidentitetsbaserte problemer er gjenstand for offentlig debatt, men også fordi slikeidentiteter brukes som argumenter i diskusjonen. Vi har vist at debattantenesidentitetsmarkører (kjønn, etnisitet, religion) mobiliseres for å diskreditere debattantensmoralske verdi og legitimitet som meningsytrer, og at etniske minoritetermottar andre typer ubehagelige kommentarer enn den etniske majoritetsbefolkningen.Denne dynamikken bidrar til å begrense ytringsfriheten til debattantermed minoritetsbakgrunn, og kan i verste fall hindre dem i å delta i den offentligedebatten. Den samme dynamikken ser også ut til å prege kvinnelige deltakere.Kombinasjonen av offentlighetens digitale demokratisering, mobbekaskader idigitale nettverk, og mangfoldiggjøring av identiteter og identitetsbaserte krav ermed på å gjøre personlige angrep til et utbredt innslag i den offentlige debatten,og på å degradere den offentlige debattens kvalitet.Det ufrie arbeidslivetDigitalisering og mediatisering har også konsekvenser for utøvelsen av ytringsfrihetenpå arbeidsplassen og i arbeidslivet. På tross av at ytringsfriheten påarbeidsplassen er beskyttet av grunnloven og arbeidsmiljøloven, bidrar flereforhold til å begrense arbeidstakernes egentlige muligheter for ytring. Med øktmediefokus rettet mot dem, har private bedrifter og offentlige etater blitt meropptatt av omdømmebygging og bruker dermed formelle og uformelle virkemidlerfor å hindre ansattes kritiske offentlige uttalelser som kan undergraveorganisasjonens omdømme. En samfunnskontekst kjennetegnet av mindresikre ansettelsesforhold, hvor jobber i økende grad er utsatt for konkurranse ogkarriereutviklingsmuligheter ofte er knyttet til arbeidstakerens lojalitet til arbeidsgiveren,innebærer mer føyelighet og større grad av selvbegrensning fra arbeidstakernesside. Digitalisering setter ytringsfriheten på arbeidsplassen under presspå to måter. For det første øker risikoen for at kritisk informasjon om interneforhold i en privat eller offentlig organisasjon kommer ut i mediene med letttilgang til offentligheten gjennom sosiale medier. For det andre kan bedriftenesog offentlige etatenes forsøk på å kontrollere omdømmet sitt forsterkes av denøkte risikoen.I vår analyse av arbeidslivet har vi pekt på at norske ansattes muligheter tilå uttale seg offentlig om arbeidsplassen sin ser ut til å være begrenset, bådeformelt og uformelt. Vi har spesielt pekt på utviklingen i offentlig sektor, somkan sies å ha beveget den politiske organisasjon i retning av selskapet somidealtype, der forming av omdømme er blitt viktig. Vi har pekt på at det generelter en ganske stor aksept i befolkningen for at arbeidsgivere, av hensyn til virksomhetensøkonomi og omdømme, begrenser arbeidstakernes mulighet somprivatperson til å kritisere arbeidsplassen på sosiale medier. Det finnes også enStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt