Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

5 Journalistikk i en digital tidsalder108bør Finde Sted. Forslag til ny Grunnlov §100 vises det til tre prinsipper somgrunnlag for ytringsfriheten: sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet og demokratiprinsippet(1999: 27, s. 19–26). Sannhetsprinsippet vektlegger den friemeningsutveksling der påstander møtes, justeres og endres i møte med andrepåstander. Ytringsfrihet er nødvendig for at argumenter og motargumenter skalreises og drøftes i det offentlige rom, med det formål at borgerne i et samfunnfår bedre innsikt og forståelse (ibid, s. 10). Autonomiprinsippet bygger på ideenom «det myndige menneske». Frihet krever en viss kompetanse eller dannelsesom oppnås gjennom kunnskap, kommunikasjon og diskusjon med andre mennesker(ibid, s. 21–23). Demokratiprinsippet springer ut fra tanken om at et velfungerendedemokrati er avhengig av «åpenhet og kritikk», som igjen bygger påaspekter som «informasjonsfrihet, den offentlige meningsutveksling og offentlighetsom kontroll» (ibid, s. 23–24). Offentlig deliberasjon er ansett som likeviktig som de demokratiske beslutningene, og det er derfor helt prekært at detfinnes arenaer hvor en slik form for samfunnsdebatt kan finne sted.Ytringsfrihetskommisjonen vektlegger videre at det er statens ansvar å sikreinfrastrukturen for en velfungerende offentlighet, et krav som ble grunnlovsfesteti 2004. Infrastrukturkravet er formulert som følger: «Det paaligger StatensMyndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentligSamtale», og håndheves blant annet gjennom politiske tiltak innenfor felt sommedier, kultur, forskning og utdanning (St. meld. nr. 26. (2003–2004)). Innenformediefeltet er det særskilt eierskapsreguleringen, pressestøtten, momsfritaketog allmennkringkastingssystemet som er ment å sikre mediemangfold ogbefolkningens tilgang til informasjon og arenaer for offentlig debatt. Et grunnpremissi norsk mediepolitikk har altså vært at pressen skal sikre en velfungerendeoffentlighet mot at de får gunstige statlige støtteordninger (Syvertsen m.fl.,2014).Pressens demokratiske funksjon er å produsere kvalitetsjournalistikk for åinformere folket slik at de kan ta opplyste beslutninger, og å fungere som enarena for offentlig debatt. Begrepet «kvalitetsjournalistikk» er uten tvil omstridtog er basert på ulike normative forståelser av pressens rolle (Bjerke, 2013; Olsen,2013). Når vi her benytter begrepet kvalitetsjournalistikk er det idealene somknytter journalistikken til et demokratisk samfunnsoppdrag som står i sentrum,slik det er formulert i Vær Varsomplakaten, kapittel 1:1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati.En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk.Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet.Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, friStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt