Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet85kritisert nok, og at Vesten driver selvsensur i godhetens navn. Herunder at vi ikketør ikke ta debatten. Representanter for dette synet er blant annet nettforumetwww.document.no og organisasjonen Human right service (HRS). Men også detmotsatte syn har sine talspersoner. De hevder gjerne at muslimer urettmessigblir kritisert og utsatt for hatprat 12 , som kan kategoriseres som rasisme og/ellerislamofobi. Det er nærliggende å se dette som motsetninger, men det kan ogsåargumenteres for at begge perspektivene kan være gyldige på samme tid, og atde endog kan forsterke hverandre.Mye av debatten med og om etniske og religiøse minoriteter dreier segimidlertid ikke direkte om religion. Dette kan illustreres med de såkalte dialogmøtene,som en periode ble arrangert på Litteraturhuset i Oslo i regi av Abid Rajaog Minotenk. Det første møtet ble arrangert i 2009, etter at det hadde blitt gjennomførtflere såkalte Gazademonstrasjoner. Det som i utgangspunkt var mentsom fredelige markeringer hadde utviklet seg til gatekamper i sentrum, noe somfik visepolitimester i Oslo, Roger Andresen, til å «oppfordre alle de gode kreftenetil å stå sammen og jobbe for å forhindre flere voldelige opptøyer». 13 Tittelen påmøtet var «Derfor kastet jeg stein». Flere sto fram. Deriblant en ung gutt medinnvandrerbakgrunn som fortalte om egen steinkasting, som han hevdet var etresultat av utenforskap og at ingen noen gang hadde hørte på ham. Men, fortaltehan, etter å ha kastet stein fikk jeg mikrofonene opp i ansiktet. Plutselig villemedia høre. Med andre ord, steinkasting viste seg å være en effektiv metode isamtaledemokratiet.Kritiske hendelser og grensedragninger mellom ytringsfrihet ogreligionsfrihetI valg av tilnærming er jeg inspirert av perspektivet i Andersson m.fl. (2012), hvoranalysene gjøres med utgangspunkt i betydningen av det forfatterne refererer tilsom «kritiske hendelser». Et begrep som er inspirert av arbeider av blant andreDas (1995), Søkefeld (2006), som brukte begrepet for å betone at visse begivenhetertillegges en kollektiv mening i form av å bli gjort til en felles referanserammei samfunnsformasjonen. I dette kapitlet er kritiske hendelser relevanteut fra en antakelse om at de virker formende inn på grensedragninger mellomytringsfrihet og religionsfrihet.Når det er sagt, skal det også påpekes at det selvsagt er vanskelig å måleempirisk om det faktisk er et «før» og et «etter» en konkret hendelse. Det erlikevel flere markante eksempler på at hendelser ett sted i verden får storekonsekvenser for praksiser i andre deler av verden. Ta sikkerhetsrutinene påflyplasser, som ble endret som følge av anslaget 11. september 2001. At tenkesettforandres som følge av blant annet de nevnte anslagene, er også en måte å12. Les mer om hatprat i Nilsen (2014)13. http://db.no/2009/01/17/nyheter/demonstrasjoner/abid_raja/4414631/?www=1Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt