Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten160Det er mange som, i likhet med Dagbladet, fremhever betydningen av tilstedeværelsei kommentarfeltene. Ved å være synlig og å ta deltakerne på alvor,ønsker debattredaktørene å øke kvaliteten på debattene. Det krever mye tid ogressurser, men det er samtidig en viktig investering for å få kommentarfeltenetil å fungere bedre.De redaksjonelle medienes strategiske bruk av sosiale medier og kommentarfelter altså gunstig for å oppnå engasjement blant publikum, men utviklingener ikke helt ukomplisert. For det første oppstår det et dilemma rundt hvor myeav debatten man ønsker å dirigere ut til de kommersielle konkurrentene, og hvormye man ønsker å prøve å holde på i sine egne kommentarfelt. En løsning, somflere nettaviser har benyttet seg av, har vært å bruke Facebook sin kommentarfunksjon,slik at man bruker Facebook sin log-in for å kommentere. Dermedvises innlegget både i kommentarfeltet under artikkelen og på Facebook-siden tilbrukeren, hvis man ønsker det. En utfordring som oppstår i denne sammenhenger at det er Facebook som står for de tekniske løsningene, noe som hindrerredaksjonene i å stenge debatten på natten slik de gjør i sine egne kommentarfelt.Et sitat fra ansvarlig for sosiale medier i VG illustrerer dette:De eksemplene vi har hatt som har vært verst, har vært sent på natten i kommentarfeltenevåre på Facebook. Vi slår av kommentarfeltet om natten. Det er fordi erfaringsmessigså skeier det litt ut om da, og prosentandelen av ting som bør slettes blir alt forhøy… Men på Facebook så er det alltid åpent, så det har vært en del ganske styggeting (ansvarlig for sosiale medier, VG).For det andre reiser denne utviklingen viktige spørsmål om redaktøransvaret. Ihvilken grad er redaktøren ansvarlig for kommentarer under saker som blir lagtut av redaksjonen på Facebook eller delt på Twitter? Det er ikke noe enkelt svarpå dette (se f.eks. Bing, 2008; Ihlebæk, 2014). Dagens vurdering når det gjelderdet etiske redaktøransvaret, er å skille mellom deling av innhold fra sosialemedier-kontoer som er opprettet av en avis eller mediehus, og deling av innholdfra kontoer som er opprettet av den enkelte journalist eller redaktør under sitteget navn. Poenget her er uansett ikke å gi noen fasit på hva det presseetiskeredaktøransvaret innebærer, men å vise til at også redaktøransvaret utfordres ogutvikles i takt med at ytringsmangfoldet utvides til nye plattformer.YtringsmangfoldEn velfungerende offentlig debatt bygger på ytringsmangfold. I Vær Varsomplakatenpunkt 1.2. står det spesifikt: «Pressen har et spesielt ansvar for at ulikesyn kommer til uttrykk.» Debattredaktørene gir uttrykk for at de jobber veldig proaktivtmed å hanke inn nye debattanter og nye stemmer. En strategi for å oppnået større ytringsmangfold er å engasjere spaltister, noe som koster penger. Enannen strategi har vært å lete aktivt i sosiale medier og følge med på blogger forå invitere interessante debattanter til å skrive kronikker og debattinnlegg. At detStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt