Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

Data og metode239at Norsk Journalistlags lister favner en del medlemmer som ikke arbeider aktivtinnenfor mediene, og som dermed ikke nødvendigvis fant undersøkelsen relevant.Av de totalt 1613 respondentene oppga 1466 at de jobbet hovedsakeligsom avisjournalister. De øvrige respondentene oppga at de arbeidet som vaktsjef(11 prosent), redigerer/desk (5 prosent) og fotograf (5 prosent). 48 prosentav respondentene oppga å ha jobbet som journalister mer enn 15 år, mens8 prosent hadde jobbet som journalist i mindre enn 5 år.Journalistundersøkelsen er benyttet i kapittel 5 om journalistikkens omstilling.Kulturarbeidersurveyen er analysert i kapittel 6 om ytringsfriheten slik norskekunstnere vurderer den.Mer informasjon om de kvantitative undersøkelsene og spørreskjemaenesom ble benyttet finnes på vår nettside www.statusytringsfrihet.no.Kvalitative studierInnenfor rammen av prosjektet er det blitt gjennomført 3 kvalitative intervjustudier;et elitestudium av etniske og religiøse minoriteter som er aktive i offentligdebatt, samt to mediestudier. Det ene av disse mediestudiene fokuserte påomstillingen i mediehusene i lys av digitalisering, samt på nettdebatt som kanalfor publikumsdeltagelse. Det andre studiet fokuserte spesifikt på håndteringenav religion og religionskritikk i avismediene. Her redegjør vi for de tre studieneog de metodene de har brukt.Studie av etniske og religiøse minoriteters erfaring med ytringsfrihet iNorgeVi har gjennomført dybdeintervjuer med 17 profilerte, aktive meningsytrere medetnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn i Norge. Det ble gjort et strategisk utvalgder det viktigste kriteriet var at alle informantene var eller hadde vært aktivedeltakere på den offentlige arenaen i Norge. Vi søkte bevisst variasjon når detgjelder informantenes bakgrunn. De har bakgrunn fra en rekke ulike land, oghar både muslimsk, hinduistisk, sikhistisk, jødisk, kristen og sekulær/ateistiskbakgrunn. Om lag halvparten er selv innvandrere og halvparten personer født iNorge, og de er av begge kjønn (7 kvinner og 10 menn). I tillegg representerer deulike politiske og ideologiske posisjoner, og de er høyst uenige i kontroversielleverdispørsmål knyttet til for eksempel homofili, kjønnslikestilling og synet påreligiøse hodeplagg. En del av informantene er aktive i politikken eller organisasjonslivet,mens andre er skribenter og debattanter uten formelle verv.Intervjuene varte fra 1,5 til 2,5 timer og tok for seg sentrale spørsmål når detgjelder betingelsene for deltagelse, erfaringene med deltagelse og konsekvenseneav deltagelse. Blant spørsmålene vi stilte var om informantene mente at dehar tilgang til offentligheten på linje med majoritetsbefolkningen, og i så fall – påhvilke premisser. Vi spurte også om de opplevde de at de kunne ytre seg somStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt