Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge64religiøse foreldre, liksom… Men så tenker jeg, ok, hvis jeg skal skrive en kronikk omdette og få stjernestatus, hvor mange av de konservative religiøse er det som leserden kronikken? Da er det jo bedre å jobbe på grasrotnivå med problemstillingen. Ågå ut og si at jeg er religiøst konservativt praktiserende, og at jeg mener at vi må taet oppgjør med holdninger i mange miljøer når det gjelder homofili. Da har du på enmåte både representasjon og tilstedeværelse, og det gir en helt annen legitimitet. Istedet for at det bare blitt enda en minoritet som skriver om hvor kjipe vi religiøse ermot homofile, og som bare vil klatre opp den sosiale rangstigen ved å skrive om detog tråkke på folk på vei oppover.Intervjuer: Du mener det er sånn mange i de religiøse miljøene føler det…?Informant: Jeg har følt det sånn selv. Det er så mange av disse talspersonene jegaldri har sett på grasrotnivå. Men som har som en del av yrkesutøvelsen sin, at defor eksempel er komikere eller spaltist eller journalist eller forfatter, og så skriver deom dette. Men da føler jeg at… hvem er mottakerne av dette her? Er det liksom bareden fine middelklassen som kan si, åh, så fine meninger du har, og så klappe deg påskulderen? Så dette har vært et skifte for meg nå som jeg har fått mer innpass enn førda, det å tenke på disse tingene. Hva slags temaer jeg velger å skrive om.De tre eksemplene er ulike, men gode illustrasjoner på det vi velger å kalle selvreguleringav ytringsfriheten i Norge. De to første informantene velger å unngåbestemte temaer av hensyn til mulige reaksjoner i minoritetsmiljøene, mensden tredje er svært kritisk til det hun oppfatter som en dyrking av minoritetskritiskestemmer blant journalister og redaktører. Hun mener at kritikk av religiøsemiljøer fra en minoritetsposisjon vil gi «stjernestatus» i det norske samfunnet ogat dette er noe flere har benyttet seg av, men at dette bare vil bidra til å forsterkeallerede eksisterende fordommer mot muslimer i Norge. Det går tydelig frem avintervjuet at også denne informanten ønsker endring i konservative muslimskemiljøer, men hun ønsker at det skal vokse fram nedenfra, gjennom holdningsendringerpåvirket av diskusjoner i miljøene selv. Forskjellene til tross: Alleeksemplene viser at det foregår en strategisk unngåelse av bestemte temaerblant våre informanter, der hensynet til det de oppfatter som problematiske holdningeri minoritetsmiljøene eller i majoritetssamfunnet bidrar til at de velger sinetemaer med omhu.Rommet for religiøs argumentasjon i offentlig debattDe tre foregående eksemplene er hentet fra intervjuer med personer som allehar en eller annen form for muslimsk bakgrunn. Særlig den siste informantenbeskriver vanskelighetene hun møter som en religiøst konservativ. Et fellestrekkblant mange av våre informanter, inkludert de jødiske og kristenkonservative, ernettopp at religiøs tro ligger til grunn for, eller i det minste setter preg på, deresengasjement i offentligheten.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt