Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

33Kapittel 2: Frykten for å støte sombegrensning. Hvilken betydning harsosiale normer for ytringsfriheten?Bernard Enjolras og Kari Steen-JohnsenKommunikasjon i offentligheten – og dermed ytringsfriheten – blir både begrensetog muliggjort av sosiale institusjoner, sosiale motiver, og sosiale mekanismer, avhva som oppfattes som akseptabelt å ytre ut fra eksisterende verdier og normer.Men reguleringen av kommunikasjonen handler ikke bare om verdier. Vi kommunisererogså for å bekrefte vår identitet og vår tilhørighet. Behovet for slikbekreftelse kan være en drivkraft både for å ytre sin mening og for å holde dentilbake. Frykten for utestengelse, sosial isolasjon og upopularitet er svært viktigesosiale motiver og mekanismer (Noelle-Neumann, 1984; Hayes et al., 2005).Dette kan føre til konformitet, konsensus og politisk korrekthet.Ytringsfrihet kan defineres som frihet til å kommunisere i offentligheten uhindretav juridiske, økonomiske eller sosiale krefter (Lipschultsz, 2000). I Norgehar ytringsfriheten et rettslig vern gjennom Grunnlovens §100, og implementeringenav Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) har bidratttil å styrke dette vernet, blant annet på pressefrihetens område 1 . Slike rettsligerammer utgjør nødvendige, men ikke tilstrekkelige vilkår for ytringsfriheten.Dette kapitlet tar for seg sosiale konvensjoner og normer omkring ytringsfrihetog offentlige ytringer i den norske befolkningen, samt ulike sosiale prosessersom kan føre til selvbegrensning når det gjelder å ytre seg. Hemmes den frieytring i Norge av at folk legger bånd på seg, for eksempel ved at de er redde forå støte andre, bli latterliggjort eller oppfattes som rasistiske? Hvilke normativeføringer og vurderinger er det som gjør seg gjeldende i offentlig debatt? 2Vi skal undersøke ytringsfrihetens sosiale begrensning i Norge, medutgangspunkt i spørsmål vi stilte til deltagerne i befolkningsundersøkelsen 3 . For1. Se Wessel-Aas, 2011 og kapittel 1 i denne rapporten for en presentasjon og diskusjon av disse rettsligeforutsetningene.2. I dette kapitlet bruker vi begrepet «normativt» i sosiologisk, ikke juridisk forstand, og definerer det som desosiale forventningene som rettes mot personer og situasjoner, og som påvirker handling (Østerberg, 2012)3. Se innledningen og metodeappendiks for en beskrivelse av befolkningsundersøkelsen og de andre undersøkelsenesom ligger til grunn for kapitlene i rapporten.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt