Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

10 Varsling i arbeidslivet220disse på den andre. En sentralt plassert tillitsvalgt, som har vært involvert i enrekke varslersaker, kommenterer dette slik:Når bedriftene har laget rutinene selv er det kun et ledelsesverktøy, som ikke er til vårfordel. Det er klart at det finnes sikkert ett og annet unntak, for all del. Men overveiendevet vi at når bedriftene lager noen prosedyrer uten arbeidstakermedvirkning,er det ønske om å lage noe som passer inn for bedriften – hvis ikke hadde de jo tattde ansatte. Det gjelder jo alle prosedyrer som gjelder arbeidsmiljø (Tillitsvalgt, privatsektor).Selv om det å involvere tillitsvalgte og ansatte i utformingen av varslingsrutinertrolig er vanligere enn hva denne tillitsvalgte gir inntrykk av, påpeker han etinteressant poeng; nemlig hvem som har eierskap til rutinene og hva de skaldekke. Vandekerckhove (2006, 2010) er opptatt av at det i europeiske land eren tendens til å innføre varslingsplikt både i lovgivningen om varsling og i varslingsrutiner.Han argumenterer for at det er klare forsøk på å institusjonalisere etansvar der den ansatte blir en vokter av virksomhetens legitimitet og effektivitet.Dette kan sies å bidra til å hemme ytringsfriheten. Videre diskuterer Daugareilh(2008) om varsling er å betrakte som en ny form for deltakelse (blant annetsprunget ut av de store amerikanske skandalene som Enron-saken). Hvis så,vil dette kunne utvide ytringsretten. Samtidig påpeker Daugareilh tegn på enutvidelse av arbeidsgivers styringsrett. I den amerikanske Sarbanes-Oxley Actfra 30. juli 2002 ble varslingsrutiner obligatorisk for selskaper på New York StockExchange. Daugareilh skriver:In the name of ethics, individual workers are called upon to step in and report any-onewho is likely to damage the interests of the firm (ibid s. 95).Daugareilh er opptatt av hva som kan skje når arbeidstakere pålegges envarslingsplikt i for eksempel korrupsjonssaker, eller i andre saker som kan væretil stor skade for virksomheten dersom de blir offentlig kjent. Hun viser til at ikjølvannet av US Sarbanes-Oxley Act har stadig flere transnasjonale selskaperinnført en varslingsplikt som del av virksomhetens retningslinjer for samfunnsansvarog virksomhetsstyring (ibid s. 106). Tillitsvalgte eller andre representanterfor de ansatte har bare i et fåtall av tilfellene vært med på å utforme disse varslingsretningslinjene.De har derfor heller ikke deltatt i diskusjoner om hva de skalinneholde, hva det eventuelt skal være en plikt å varsle om, hvordan saken ogden som varsler skal behandles og hvordan den som er ansvarlig skal håndteres.Varslingsrutinene er i stor grad utformet av ledelsen eller andre i eller utenforselskapet, som eksempelvis eksterne advokatkontorer eller konsulentbyråer.Manglende medvirkning fra tillitsvalgte, verneombud eller andre representanterfor de ansatte kan ha betydning for arbeidstakernes tillit til rutiner, og ikkeminst rutinenes pålitelighet. Empiriske funn viser at involvering av tillitsvalgteog arbeidstakerrepresentanter generelt kan gjøre stor forskjell når det gjelderStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt