Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014133frihetens fremste trussel i Norge. Samtidig er den rettslige beskyttelsen av detvi kunne kalle kunstnerens ytringskontroll relativt svak.Av nyere eksempler skulle det være nok å nevne Vanessa Bairds utsmykningsoppdragi det nye regjeringsbygget for Helse- og Sosialdepartementet iR6, eller diskusjonene i etterkant av juryeringen av minnesmerket for 22. juli. Idet siste tilfellet var det kunstneren Johan Dahlberg som vant, og som i følgejuryens begrunnelse ville lage et «fysisk kutt i naturen som også kan forstås somet symbolsk sår». 2 Siden har særlig lokalbefolkningen på Sørbråten reagert på atde ikke var med i prosessen. Som eksemplene viser blir kunst i offentlige romofte møtt med krav om demokratisk deltakelse, eller regelrett motarbeidet avulike former for folkelige motreaksjoner fra grupper som mobiliseres. Indirekteopponeres det mot at andre skal bestemme over de visuelle omgivelsene inabolag, på arbeidsplasser eller offentlige steder. I tilfellet med Vanessa Bairdsutsmykningsoppdrag var det hensynet til ansatte i Helse- og Sosialdepartementetsom ble brukt som begrunnelse for at det siste, store panelet ikke ble montert.Panelet er siden vist på Kunstnernes Hus og montert i Kulturrådets lokaler. Påsett og vis kan man kanskje si at kunstnerens ytringsfrihet er tilgodesett? Somkunstneren selv formulerte det er det imidlertid oppstått et kompromiss som«egentlig kler kunsten jævlig dårlig». 3 Et annet eksempel er da Lene Berg blenektet å montere en forstørret Picasso-tegning av Stalin (Stalin by Picasso) påFolketeaterbygningen i Oslo, fordi eieren av bygget mente det ikke var relevanteller adekvat for forståelsen av norsk arbeiderbevegelse. Morten Traavik anmeldtepå sin side nylig tankesmien Civita for vedvarende ærekrenkelser, noe som fikkKristin Clemet til å kommentere i NRK radio at anmeldelsen var vanskelig åvurdere rent juridisk, i og med at kunst i det offentlige rom også kan innlemmeen juridisk prosess og debatten rundt det i verket. Grensene for kunstverket erikke klart trukket, og i dette tilfellet ble dette brukt som en mistenkeliggjøring avTraaviks egentlige motiv og interesse i å anmelde Civita. Tilsvarende har kunstnernebak den gjenreiste «Kongolandsbyen» i Frognerparken våren 2014 forsvartprosjektet med argumenter om at debatten rundt kunsten er vel så viktig somden konkrete iscenesettelsen. Andre har ment å se at denne form for utvidelseav kunstverket er en lettvint nødløsning når verket i seg selv ikke har kvalitet noktil å møte et kritisk publikum.I litteraturen er det også strid og debatt, selv om det tilsynelatende er blittvanskeligere å skape juridisk strid etter at debattene rundt Mykle-saken på 1950-tallet og Bjørneboes Uten en tråd skapte mye rabalder. Men eksempler dukkerstadig opp der kinkige situasjoner oppstår, kanskje spesielt gjennom teateret,der tekster blir gjenstand for strid i norsk offentlighet. Igjen er det eksempler2. Se f.eks. http://www.dagbladet.no/2014/02/27/kultur/22_juli/minnesteder/32053444/ (besøkt 16. juni 2014)3. Se oppslag med tittel «Det tredje Baird-bildet flyttes» i Aftenposten, 16. juni 2014, http://www.aftenposten.no/kultur/Det-tredje-Baird-bildet-flyttes-7380271.html#.U58IAiTPXQw (besøkt 16. juni 2014)Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt