Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

5 Journalistikk i en digital tidsalder119Selv om vi her har påpekt ulike negative konsekvenser de strukturelle endringenekan ha for journalistikken, er det også viktig å påpeke at flere informanterfremhever at de opplever journalistikken som bedre enn tidligere, slik sitatetover også illustrerer (jf. Omdal, 2013, s. 31). For det første nevner redaktørene atdigitale plattformer fører til bedre og mer effektive researchmuligheter, noe somblant annet gir økt mulighet for større mangfold i kildematerialet. For det andreer det en oppfatning om at det digitale er en bedre plattform for journalistikkfordi plassen er større, virkemidlene flere og responsen umiddelbar. Blant annetkan man på nett inkludere både tekst og levende bilder, lage tidslinjer, og lenketil tidligere saker eller til artikler med kontekstuell informasjon. Med andre ord,digitale plattformer gir en unik mulighet for journalistikk som går i dybden. Til sistpåpekes det at digitale plattformer gir leserne utvidede muligheter til å informereog å korrigere journalistikken, noe som også tvinger journalistikken til å bli bedreog presser redaksjonene til større åpenhet rundt egne metoder. En sjefredaktørsier det slik:Vi var svært få aktører som hadde tilgang på det offentlige rom og vi var få sombestemte hvem som skulle få tilgang. Monopolet er brutt, og med det endrer journalistikkensvesen seg. Blant annet har kilder og hvem som helst som sitter på enmening eller informasjon mulighet til å komme fram med den. Det vil si at pressenblir sett i kortene hver dag, hver time, på en helt annen måte en før. Det var jo sånn atvi også brukte vår monopolsituasjon til å fortie kritikere av pressen og å velge ut hvasom var relevant kritikk og hva som ikke var relevant. I dag kommer den frem uansett.Det gjør at det stilles flere spørsmålstegn ved journalistikken og den tvinges til å blibedre (intervju, 30. april 2014).Vi har sett at det blant informantene er en oppfatning om at journalistikken erblitt bedre som følge av digitaliseringen, men også at digitaliseringen byr påen rekke utfordringer med tanke på finansiering og nyhetsmedienes evne til åprodusere kritisk og grundig journalistikk som inkluderer en bredde og et mangfoldi saksfelt og innfallsvinkler. Et sentralt spørsmål er hvordan nyhetsmedienemøter disse utfordringene. I det følgende ser vi på strategier og tiltak norskenyhetsmedier har iverksatt for å møte strukturelle endringer.Betalingsmurer og segmentering av innholdDe seneste årene har norske mediehus i økende grad startet å ta betalt forjournalistisk innhold på nett, og aviser som Aftenposten, VG og Dagbladet haralle innført ulike modeller for leserbetaling av digitalt innhold. Foruten direkteinntekter fra digitale abonnenter, gir påloggingstjenestene avishusene storemengder informasjon om leserne, og dermed mulighet til å målrette annonserog journalistisk innhold til segmenterte lesegrupper slik at innholdet når leserenpå en mer målrettet måte. I 2013 utgjorde digitale opplagsinntekter kun 2,5prosent av avisenes samlede opplagsinntekter (Medietilsynet, 2014), og detStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt