Introduksjon av faget - Bibelskolen

Det vi nå snakker om er judaisme. De som fører en judaistisk lære kalles judaister.
Dette er moralisme og loviskhet i ordenes egentligste betydning. Det er ikke nok å bare tro på
Kristus som sin frelser. Man må omskjæres, holde loven osv. osv.
Dette var en strid på liv og død. Selve evangeliets frihet stod i fare. Dersom Paulus ved
Ånden ikke hadde gjendrevet denne vranglæren, ville evangeliet ha dødd ut og ingen hadde
blitt frelst. Vi forstår noe av alvoret når vi leser Gal 1:8-9.
Det skal imidlertid ikke gå lang tid etter apostlenes bortgang før en ny judaisme trer
frem og tar skikkelse av det vi kaller Den romersk katolske kirke med sine institusjoner. Når
Luther gjendrev Den katolske kirke og på ny ”gav oss” evangeliet, var nettopp galaterbrevet
et hovedskrift.
32. Kjødelighet i menighetene.
Postludium over Sems epoke
33. Jødene reiser seg til motstand mot romerne. Titus rykket ut med 80 000 soldater mot
Jerusalem. Det ble en grusom og langvarig beleiring som begynner april år 70. Jerusalem var
nemlig umåtelig sterkt befestet. Mektige murer og flere borger. Selv templet i dets prakt
(marmor og forgylt tak) var en sterk festning. All mat og vanntilførsel stanses. Så stor blir
nøden etter hvert i Jerusalem at de begynner å spise hverandre for å overleve. 10. august
stormer romerne templet. Byen greide å forsvare seg til september, men da ble den siste rest
knust. Jødene blir slaktet ned for fote men en del selges som slaver. Templet brennes ned og
Jerusalem jevnes med jorden. Det blir ikke stein tilbake på stein. Jesu profeti går bokstavelig i
oppfyllelse (Mat 22:7; 24:2; Luk 19:44).
Når templet med dets ofringer nå for alltid var over, hadde jødedommen tapt sin store
forbindelse med de jødekristne. Faren for at kristendommen skulle gli tilbake til jødedom, kan
anses for å være overvunnet fra den tid av.
Omkring 60 år senere forsøker imidlertid jødene atter å reise seg til opprør mot det
romerske åk. Opprøret var ledet av en mann ved navn Simon Nasi. Han utgav seg for å være
Messias, som skulle overvinne hedningene og grunne riket. Han kalte seg Bar-Kokba –
Stjernesønnen (etter Bileamsprofetien 4Mos 24:17). I to år holdt han stand mot romernes hær.
Men i år 135 stormer keiser Hadrians (117-138) tropper festningen hans, Betar. Bar-Kokba
drepes. På Jerusalems murer bygges nå en soldatby. For helt å utslette minnet om jødene får
den nye byen navnet Aelia Capitolina. På Sion bygges nå et tempel for Jupiter og keiseren.
Jødene nektes adgang til byen. Forresten var hele landet nå blitt en ørken. Fra nå av var
jødene bare ett synagogefolk – uten land og uten lovlig gudstjeneste. xiii