Introduksjon av faget - Bibelskolen

381. Det Norske Misjonsselskap. Vekkelsene i siste halvdel av 1800-tallet legger grunnen for
en stor ekspansjonsperiode for norsk misjon. I perioden 1850-1900 så en rekke nye
misjonsorganisasjoner dagens lys. Vi har allerede omtalt Det Norske Misjonsselskap (NMS)
(§§ 353, 361). Det ble opprettet i 1842 og Andreas Hauge var første ”generalsekretær”. 1843
ble Hans Paludan Smith Schreuder ordinert til misjonsprest. Samme år dro han til Sør-Afrika.
I 1849 grunnla han den første misjonsstasjonen i Natal i Zululand. Neste misjonsfelt ble
Madagaskar og arbeidet der ble startet i 1866. Året etter kom de første misjonærene til landet.
382. Den Norske Israelsmisjonen. I Grunnloven fra 1814 var jøder nektet adgang til det
norske kongeriket. Forordningen ble opphevet i 1851, etter at bl.a. Henrik Wergeland hadde
talt jødenes sak. Men allerede i 1844 ble Israelsmisjonen startet, bare to år etter
Misjonsselskapet. Det var stort sett de samme personene som stod bak begge organisasjonene.
I 1891 ble de første misjonærene sendt til Romania. De skulle virke blant de 80 000 jødene i
havnebyen Galatz. Israelsmisjonen overtok bladet til brødrevennforstanderen Niels Johannes
Holm i 1850 og videreførte det under navnet Misjonsblad for Israel. I dag har Israelsmisjonen
arbeid kun i Israel.
383. Den Norske Santalmisjonen regner sitt stiftelsesår til 1867. Det var det året Lars Olsen
Skrefsrud (1840-1910) og familien og det danske ekteparet Petter (1825-1901) og Caroline
Børresen startet opp sitt arbeid blant santalene i Santal Parganas i India. Den første komiteen
for Santalmisjonen i Norge ble stiftet 3. juledag 1874. I 1883 startet Santalmisjonen bladet
Santalen (mer om Santalmisjonen i Aarflot s. 453).
384. Det norske lutherske Kinamisjonsforbundet ble som nevnt opprettet i 1891 (§ 378). I
1949 var en epoke for Kinamisjonsforbundet over. Pga. kommunismen ble alle misjonærer
dette året sendt ut av Kina. Kinamisjonsforbundet bytter nå navn til Norsk Luthersk
Misjonssamband (NLM). Ett nytt avsnitt i misjonsselskapets historie ble innledet. Den store
folkeskaren ute i Kina som levde i dødsskygge og mørke var som en tiltrekkende magnet på
kristenfolket i Europa. De måtte få høre evangeliet. Allerede i 1865 hadde Hudson Taylor
startet China Innland Mission (CIM). Flere nordmenn reiste ut for CIM. I Christiania arbeidet
trekløveret Otto Treider, Johannes Jørgensen og rittmester Hans Guldberg for arbeidet i Kina.
Og i 1888 senders Ole Næstegaard ut med deres støtte. I 1889 kom selveste Hudson Taylor til
Christiania. Det ble snakket om å starte et nordisk selskap med navnet Den skandinaviske
Kina-Innlandsmisjon. Intet ble utrettet i så måte. Men det ble satt ned en komité som skulle
støtte CIMs arbeid. I Stavanger ble en lignende komité opprettet. Men det var i Bergen at
Kinamisjonsforbundet så dagens lys. Rundt 1890 var det et meget livlig indreimsjonsarbeide
her. Startskuddet var et par misjonsforedrag av misjonær Sivert Gjerde holdt i Bergen. Han
talte med stort alvor om at 12 millioner kinesere døde hvert år uten å ha fått høre om Jesus
Kristus. Budskapet slo ned i noen unge jenter som hadde tilknytning til Bergen Indremisjon.
De aktet å starte et arbeid blant kineserne og spurte om Johannes Brandtzæg (1861-1931)
kunne tenke seg å lede arbeidet. En komité ble satt ned under hans ledelse 4. mars 1890.
Komiteen i Bergen ønsket nå å komme i kontakt med foreningene som var startet for
kinamisjonens sak. Thormod Rettedal (§ 378), forkynner i Bergen Indremisjon, var ett av
medlemmene i komiteen i Bergen. Han reiste rundt for å lodde stemningen for et
misjonsarbeide blant kineserne. Den var utelukkende positiv. 27.-28. oktober 1890 holdt man
det første møtet. Et midlertidig sentralstyre ble satt ned, som skulle jobbe for opprettelsen av
en ny misjonsorganisasjon på luthersk grunn. Sentralstyret kalte sammen til konstituerende
generalforsamling i Bergen 18. og 19. mai 1891. Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbundet
ble stiftet. Samme høst reiste de første misjonærene ut. De startet arbeid i Laohokow. Det så