Introduksjon av faget - Bibelskolen
Introduksjon av faget - Bibelskolen
Introduksjon av faget - Bibelskolen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Norsk kristenliv fra 1900-1945<br />
(For en grundigere innføring henvises til Carl Fr. Wisløffs to bøker: Norsk kirkehistorie, bd.<br />
III Oslo: Lutherstiftelsen forlag, 1966 og Norsk kirkedebatt gjennom 100 år, Oslo: Lunde<br />
forlag, 1979)<br />
387. Professorstriden (Wisløff, 1966, s. 149-159). Perioden 1900-1945 ble en rik men<br />
kampfylt tid i norsk kristenliv. Kirkestriden og åndskampen var på sitt sterkeste like etter<br />
første verdenskrig (omkr. 1920). Vi har allerede nevnt at Fredrik Petersen overtok etter Gisle<br />
Johnson som professor i teologi på TF (§ 377). Han var moderat liberal og var med på å åpne<br />
veien for den liberale teologi ved universitetet. I tillegg var flere <strong>av</strong> de andre teologene som<br />
var blitt ansatt ved TF preget <strong>av</strong> de nye strømningene. En <strong>av</strong> disse var Sigurd Odland (1857-<br />
1937). Han var slett ingen liberalteolog, men han var åpen for bruk <strong>av</strong> den historisk-kritiske<br />
metoden i bibelforskningen. Med Fredrik Petersens bortgang i 1903 ble det utløst en heftig<br />
debatt om hvem som skulle overta hans professorat i dogmatikk. Striden ble ikke <strong>av</strong>sluttet før<br />
utnevnelsen endelig fant sted i 1906. ”Det som skjedde i disse år, sammen med den <strong>av</strong>gjørelse<br />
som omsider kom, ble på mange måter bestemmende for kirkelivets utvikling i den norske<br />
kirke.” (Wisløff, 1966, s. 148) Det var flere søkere til stillingen, deriblant dr. theol. Chr. A.<br />
Bugge og pastor Johannes Ording. Med unntak <strong>av</strong> Sigurd Odland gikk alle lærerne ved TF inn<br />
for at Ording skulle få den utlyste stillingen. Det var også utnevnt en komité som skulle<br />
vurdere om Ording var skikket til stillingen. Flertallet i komiteen mente at han ikke var.<br />
Særlig vakte det syn Ordning hadde på nattverden vakte problemer. Det var klart i strid med<br />
de lutherske bekjennelsesskrifter. Regjerningen var delt i saken og utsatte <strong>av</strong>gjørelsen til<br />
1904. Stillingen ble da utlyst på nytt. Nå skjerpet debatten seg ytterligere. Både politiske og<br />
kirkelige kretser engasjerte seg. Nå gikk Odland ut og sa at Ording også lærte vrangt om<br />
Kristi person. Tidlig på nyåret 1906 utnevnte statsminister Christian Michelsen Ording, og det<br />
i strid med kirkestatsråd (kirkeministeren) Christoffer Knudsen. Knudsen markerte sin<br />
uenighet i <strong>av</strong>gjørelsen ved å fratre stillingen. Odland sa også opp sin stilling som professor<br />
ved TF. Mange mente nå at en vranglærer nå hadde sluppet til som prestelærer ved den eneste<br />
teologiske institusjonen i Norge. At kritikken mot Ording ikke var uberettiget kom til å vise<br />
seg da Ording i 1908 g<strong>av</strong> sin støtte til den meget liberale presten Carl Konow (1863-1923).<br />
Konow holdt dette året en rekke foredrag i Bergen hvor han <strong>av</strong>viste læren om Kristi<br />
preeksistens, jomfrufødselen og Jesu legemlige oppstandelse fra de døde.<br />
388. Opprettelsen <strong>av</strong> Menighetsfakultetet (Wisløff, 1966, s. 160-172). Nå tok det ikke lang tid<br />
før man begynte å snakke om å opprette en alternativ presteutdannelse. Sogneprest Hartvig<br />
Halvorsen opprettet i slutten <strong>av</strong> 1906 en komité som skulle utrede hvilke muligheter man<br />
hadde. 16. oktober 1907 ble Det teologiske Menighetsfakultetet konstituert. Bak opprettelsen<br />
stod biskopene Peter W. K. Bøckman og Gunvald C. B. Thorkildsen, konservative prester og<br />
mange lekfolk fra indre- og ytremisjonsarbeidet. Skrift og bekjennelse skulle være<br />
læregrunnlaget for den nye institusjonen, men det var ingen klar front mot historisk kritisk<br />
bibelforskning. Alt fra starten var det flere <strong>av</strong> lærerne som stilte seg åpne til den kritiske<br />
forskningen. Kimen til teologisk og læremessig utglidning var der altså fra starten. Det ble<br />
lagt vekt på at undervisningen skulle holde høyt akademisk nivå samtidig som den skulle<br />
være vekkende og bevare et sant kristent liv hos studentene. September 1908 startet<br />
undervisningen. Sigurd Odland ble professor i NT, Peter Hognestad (1866-1931) i GT og<br />
Edvard Sverdrup (1861-1923) i kirkehistorie. 1909 ble Ole Hallesby (1879-1961) utnevnt som<br />
lærer i systematisk teologi. MF fikk tåle mye hån og spott fra liberalt hold. I en brosjyre utgitt<br />
<strong>av</strong> presten Johan Løken var det rettet en voldsom skyts mot ”denne ulykksalige presteskole”,<br />
”denne uforsonlig fordømmende presteskole.” Løkens skrift ble raskt rosende omtalt <strong>av</strong><br />
Kl<strong>av</strong>eness, som selv var en <strong>av</strong> de skarpeste kritikerne <strong>av</strong> MF. Institusjonen ble spådd en
Change language