Introduksjon av faget - Bibelskolen

statsinteresser. Biskopene svarte straks med å skrive et hyrdebrev som ble sendt til Kirke- og
undervisningsdepartementet. 24. februar 1942 nedla samtlige biskoper sine embeter i protest
mot statsledelsens forsøk på å nazifisere ungdommen, skoleverket og kirken. Man gjorde klart
at det bare var den statlige delen av embetet som var lagt ned. Man ville fortsette å utøve sine
åndelige embetsplikter. Så utarbeidet man skriftet ”Kirkens Grunn”. Sokneprest Olav Valen-
Sendstad (1904-63) utarbeidet et utkast som Berggrav bearbeidet. Her ble det slått fast at
kirken var en fri bekjennelseskirke. I påsken 1942 ble Kirkens Grunn lest opp fra de fleste
prekestoler i landets kirker. Av omkring 900 prester var det bare 70 som ikke la ned sine
embeter og fulgte sine biskoper. I fravær av en statlig kirkeledelse ble Den Midlertidige
Kirkeledelse (DMK) nå dannet i hemmelighet. Professor Ole Hallesby ble formann. Da DMK
protesterte mot arrestasjonen av de norske jødene høsten 1942, fant nazimyndighetene det
nødvendig å gripe inn. Hallesby og Hope ble arrestert og sendt i fangenskap på Grini. Mer
enn 200 prester ble i løpet av krigen arrestert eller forvist fra sitt tjenestested. Under krigen
fungerte egentlig Den norske kirke som en fri folkekirke. Erfaringene med dette ble en sterk
drivkraft for reformbevegelsen etter krigen med Berggrav i spissen. Det var en fri folkekirke
man ville ha. Det var en del vekkelser under krigen, men krigstiden førte dessverre ikke til
den åndelige fornyelse som mange håpet på og som vårt land så sårt trengte.
393. Lekmannsbevegelsen i tiden frem til andre verdenskrig. Tiden fra århundreskiftet og
frem til andre verdenskrig ble en rik tid for de frie kristne organisasjonene. En viktig årsak til
veksten var de mange og store vekkelsene. Det ble stadig meldt om vekkelser. Godvin
Ousland som har skrevet flere bøker om vekkelsene i Norge kaller tidsrommet 1905-40 for
vekkelsens gullalder i vårt land. Særlig i periodene 1900-10 og 1930-40 gjestet Herren Norge
med vekkelsens ånd. Jeg vil nå kort omtale fire av de mest kjente vekkelsespredikantene fra
dette tidsrommet.
394. Ole Hallesby. Få har hatt så sterk innflytelse på norsk kristenliv som han. Journalisten
Dag Kullerud har skrevet en biografi om ham med tittelen ”mannen som ville kristne Norge.”
Dette er treffende for Hallesbys virksomhet. Hallesby hadde vokst opp i et varmhjertet
haugiansk bondehjem i Aremark i Østfold. Faren Christian var allerede fra Oles barndomsår
overbevist om at Herren hadde store planer med sønnen. I studietiden ble Hallesby påvirket av
liberalteologi. Han blir også sterkt preget av den såkalte erlangerteologien under et
studieopphold i Erlangen i Syd-Tyskland. Hallesby viser seg utover i studietiden som en
fremragende akademiker og en lynende retoriker. Han inntar en klar liberalteologisk posisjon
og viser forakt for lekfolket og vekkelseskristendommen. Flere av professorene legger merke
til ham og ser i Hallesby en fremtidig TF-professor. Men det var ikke dette som var Herrens
plan med Hallesby. Tidlig på 1900-tallet ble han radikalt omvendt. Han avlyser den
akademiske karrieren og reiser som vekkelsespredikant i Østfold i årene 1904-07. Over alt
hvor han kom ble det vekkelsen. Hans røst var sterk og gjennomtrengende og tilhørerne satt
som på nåler. Ved sin Ånd lot Herren Ordet trenge inn i tusener av menneskehjerter. I 1909
ble han professor i dogmatikk på det nyopprettede Menighetsfakultetet, etter at han førts
hadde protestert høylytt mot tilbudet. Lærergjerningen ved MF førte til at hans virksomhet
som vekkelsespredikant ble begrenset. I stedet fikk han virke til vekkelse og omvendelse for
en hel prestegenerasjon på MF. Han var stadig på reisefot, forkynte og holdt foredrag og han
fungerte som rådgiver for mange prester og lekfolk. En av Hallesbys store kampsaker var
opprettelsen av kristne skoler.
395. Albert Lunde (1877-1939) reiste i ungdomsårene til USA. Der ble han omvendt og virket
en tid som predikant før han i 1901 kom til Norge. Da han så at vekkelsene brøt ut under hans
telestol, bestemte han seg for å bli i Norge. Det vakte stor oppsikt da han tok gjendåp, men