24.07.2013 Views

Introduksjon av faget - Bibelskolen

Introduksjon av faget - Bibelskolen

Introduksjon av faget - Bibelskolen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

fikk allikevel stor innpass i mange sammenhenger. I 1905 kom han opp i det som vel må<br />

betegnes som den største vekkelse Oslo har opplevd. Tusener strømmet til på møtene i<br />

Carlmeyergaten Misjonshus og ble omvendt. I den tiden ble det til og med holdt bibeltimer<br />

for de ansatte i butikker som Steen & Størm (!). I 1910 grunnla han sammen med flere <strong>av</strong> sine<br />

nærmeste medarbeidere Den evangeliske forening. Da foreningen i 1929 ble til en egen<br />

menighet tok den n<strong>av</strong>net Den evangeliske forsamling.<br />

396. Ludvig Hope (1871-1954) ble omvendt hjemme i potetåkeren i Masfjorden i Hordaland.<br />

Det var en setning fra Martin Luthers forklaring til 2. trosartikkel som slo ned i ham: ”at han<br />

(Kristus) ved sin uskyldige lidelse og død har frelst meg…”. Det var dette ”har” som med ett<br />

gikk opp for ham. Han fikk se at Kristus hadde frelst ham. Fra den dag <strong>av</strong> er det en ny livsdag<br />

som tar til for Hope. Han hadde tenkt på en karriere som bygningssnekker, men ble<br />

vekkelsespredikant. Han fikk etter hvert en ledende posisjon i Det norske lutherske<br />

Kinamisjonforbund og var en kort periode generalsekretær (mellom Brantzæg og Tormod<br />

Vågen). Han g<strong>av</strong> ut en rekke bøker, først og fremst prekensamlinger.<br />

397. Sven Foldøen (1878-1953) var en spesiell forkynner. Han opplevde å stå i vekkelser til<br />

sitt siste leveår. Fordi han reiste mye omkring i Ryfylke i Rogaland og etter hvert fikk en<br />

ledende stilling der fikk han klengen<strong>av</strong>net ”Ryfylkebispen”. Foldøen hadde blitt radikalt<br />

omvendt i USA og opplevde forkynnerkallet og kom i 1903 tilbake til Norge. Han kom da<br />

straks inn i ett rikt vekkelsesarbeid. Foldøen er en <strong>av</strong> de største sjelevinnerne Norge har hatt.<br />

398. Samarbeid mellom organisasjonene. Særlig i synet på fri nattverd og forholdet til Den<br />

norske kirke hadde det vært visse spenninger mellom lekmanssorganisasjonene. DVI og<br />

Kinamisjonsforbundet stod hverandre nærmest og var begge for fri nattverd og talte for en fri<br />

og u<strong>av</strong>hengig linje overfor statskirken. I Indremisjonsselskapet var stemningen derimot en<br />

annen. Her var de fleste imot fri nattverd og ønsket en åpnere kontakt med Den norske kirke.<br />

Klimaet ble noe bedre mellom organisasjonene etter 1910. Særlig var de populære<br />

landsvennestevnene med på å samle organisasjonene mot deres felles front, nemlig den<br />

liberale teologi. Disse møtene ble holdt nesten årlig fra 1912 til 1952. Hallesby skrev i 1912<br />

seks artikler hvor han tegnet opp kursen for Indremisjonsarbeidet i tiden som lå foran. Et<br />

viktig moment var opprettelsen <strong>av</strong> kristne skoler. Oppfordringen møtte stor gjenklang og ble<br />

retningsgivende for indremisjonsarbeidet i lang tid fremover. Et resultat var opprettelsen <strong>av</strong><br />

Kristelig Gymnasium i 1913. Seks organisasjoner og institusjoner samlet seg om Den nye<br />

skole som i 1922 ble overtatt <strong>av</strong> Indremisjonsselskapet. 1922-29 drev også<br />

Indremisjonsselskapet Nidaros lærerskole. Kinamisjonsforbundet så også fra starten <strong>av</strong> en<br />

viktig oppg<strong>av</strong>e i skolearbeidet. Misjonsskolen på Framnes ble flyttet til Fjellhaug i Oslo 1914.<br />

1921 startet man også en ungdomsskole (dss. folkehøgskole) og bibelskole. Året etter at<br />

Indremisjonsselskapet hadde tatt initiativ til landsvennestevnene kom man i 1913 sammen til<br />

det første samrådingsmøtet på Geilo. Dette ble startskuddet for de såkalte Geilomøtene som<br />

også var et initiativ fra Indremisjonsselskapet. Her kom alle organisasjonene innen Den<br />

norske kirke sammen for å drøfte ulike kirkelige spørsmål i en broderlig tone. Det første møte<br />

ble en suksess. Alle organisasjonene som var representert stod samlet mot den liberale teologi.<br />

Etter hvert dalte imidlertid begeistringen og Kinamisjonsforbundet valgte i 1919 å trekke seg<br />

ut <strong>av</strong> Geilomøtene. Siden holdt de seg borte fordi de mente at møtene ikke tjente til det som<br />

var hensikten, nemlig å skape et bedre forhold mellom organisasjonene. På Geilomøtet i 1936<br />

ble det anbefalt å videreføre møtene i form <strong>av</strong> et Organisasjonenes Fellesråd (OF). To år etter<br />

kom 10 organisasjoner sammen på Voss og OF ble et faktum. DVI som ellers hadde den<br />

samme linje som Kinamisjonsforbundet valgte å gå med i OF – Kinamisjonsforbundet ikke.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!