Introduksjon av faget - Bibelskolen
Introduksjon av faget - Bibelskolen
Introduksjon av faget - Bibelskolen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
fikk allikevel stor innpass i mange sammenhenger. I 1905 kom han opp i det som vel må<br />
betegnes som den største vekkelse Oslo har opplevd. Tusener strømmet til på møtene i<br />
Carlmeyergaten Misjonshus og ble omvendt. I den tiden ble det til og med holdt bibeltimer<br />
for de ansatte i butikker som Steen & Størm (!). I 1910 grunnla han sammen med flere <strong>av</strong> sine<br />
nærmeste medarbeidere Den evangeliske forening. Da foreningen i 1929 ble til en egen<br />
menighet tok den n<strong>av</strong>net Den evangeliske forsamling.<br />
396. Ludvig Hope (1871-1954) ble omvendt hjemme i potetåkeren i Masfjorden i Hordaland.<br />
Det var en setning fra Martin Luthers forklaring til 2. trosartikkel som slo ned i ham: ”at han<br />
(Kristus) ved sin uskyldige lidelse og død har frelst meg…”. Det var dette ”har” som med ett<br />
gikk opp for ham. Han fikk se at Kristus hadde frelst ham. Fra den dag <strong>av</strong> er det en ny livsdag<br />
som tar til for Hope. Han hadde tenkt på en karriere som bygningssnekker, men ble<br />
vekkelsespredikant. Han fikk etter hvert en ledende posisjon i Det norske lutherske<br />
Kinamisjonforbund og var en kort periode generalsekretær (mellom Brantzæg og Tormod<br />
Vågen). Han g<strong>av</strong> ut en rekke bøker, først og fremst prekensamlinger.<br />
397. Sven Foldøen (1878-1953) var en spesiell forkynner. Han opplevde å stå i vekkelser til<br />
sitt siste leveår. Fordi han reiste mye omkring i Ryfylke i Rogaland og etter hvert fikk en<br />
ledende stilling der fikk han klengen<strong>av</strong>net ”Ryfylkebispen”. Foldøen hadde blitt radikalt<br />
omvendt i USA og opplevde forkynnerkallet og kom i 1903 tilbake til Norge. Han kom da<br />
straks inn i ett rikt vekkelsesarbeid. Foldøen er en <strong>av</strong> de største sjelevinnerne Norge har hatt.<br />
398. Samarbeid mellom organisasjonene. Særlig i synet på fri nattverd og forholdet til Den<br />
norske kirke hadde det vært visse spenninger mellom lekmanssorganisasjonene. DVI og<br />
Kinamisjonsforbundet stod hverandre nærmest og var begge for fri nattverd og talte for en fri<br />
og u<strong>av</strong>hengig linje overfor statskirken. I Indremisjonsselskapet var stemningen derimot en<br />
annen. Her var de fleste imot fri nattverd og ønsket en åpnere kontakt med Den norske kirke.<br />
Klimaet ble noe bedre mellom organisasjonene etter 1910. Særlig var de populære<br />
landsvennestevnene med på å samle organisasjonene mot deres felles front, nemlig den<br />
liberale teologi. Disse møtene ble holdt nesten årlig fra 1912 til 1952. Hallesby skrev i 1912<br />
seks artikler hvor han tegnet opp kursen for Indremisjonsarbeidet i tiden som lå foran. Et<br />
viktig moment var opprettelsen <strong>av</strong> kristne skoler. Oppfordringen møtte stor gjenklang og ble<br />
retningsgivende for indremisjonsarbeidet i lang tid fremover. Et resultat var opprettelsen <strong>av</strong><br />
Kristelig Gymnasium i 1913. Seks organisasjoner og institusjoner samlet seg om Den nye<br />
skole som i 1922 ble overtatt <strong>av</strong> Indremisjonsselskapet. 1922-29 drev også<br />
Indremisjonsselskapet Nidaros lærerskole. Kinamisjonsforbundet så også fra starten <strong>av</strong> en<br />
viktig oppg<strong>av</strong>e i skolearbeidet. Misjonsskolen på Framnes ble flyttet til Fjellhaug i Oslo 1914.<br />
1921 startet man også en ungdomsskole (dss. folkehøgskole) og bibelskole. Året etter at<br />
Indremisjonsselskapet hadde tatt initiativ til landsvennestevnene kom man i 1913 sammen til<br />
det første samrådingsmøtet på Geilo. Dette ble startskuddet for de såkalte Geilomøtene som<br />
også var et initiativ fra Indremisjonsselskapet. Her kom alle organisasjonene innen Den<br />
norske kirke sammen for å drøfte ulike kirkelige spørsmål i en broderlig tone. Det første møte<br />
ble en suksess. Alle organisasjonene som var representert stod samlet mot den liberale teologi.<br />
Etter hvert dalte imidlertid begeistringen og Kinamisjonsforbundet valgte i 1919 å trekke seg<br />
ut <strong>av</strong> Geilomøtene. Siden holdt de seg borte fordi de mente at møtene ikke tjente til det som<br />
var hensikten, nemlig å skape et bedre forhold mellom organisasjonene. På Geilomøtet i 1936<br />
ble det anbefalt å videreføre møtene i form <strong>av</strong> et Organisasjonenes Fellesråd (OF). To år etter<br />
kom 10 organisasjoner sammen på Voss og OF ble et faktum. DVI som ellers hadde den<br />
samme linje som Kinamisjonsforbundet valgte å gå med i OF – Kinamisjonsforbundet ikke.