Introduksjon av faget - Bibelskolen

mystiker og ordensstifterske med europeisk berømmelse og rang. Til Norge derimot fant
verken skolastikken eller mystikken fram.
331. Om tiden som nå følger – den siste del av middelalderen skriver Wisløff: ”Vi har sett at
kirken i vårt land ganske snart fant sin plass i den felles europeiske sammenheng. Det samme
må sies om resten av middelalderen. Det er lite av originalitet å finne. Her er ingen
særmeninger, prester og lekfolk holder seg til den alminnelige kirkes tro og fromhetspraksis.
De åndelige strømninger kommer omsider også til vårt land men uten å gi seg sterkt markerte
utslag. Her er få sterke religiøse personligheter, ingen av dem av skapende karakter.” (Wisløff
bd. 1 s. 339).
332. I 1349 kommer svartedauden til Norge. Dette fører til store omveltninger i hele
samfunnslivet i Norge og store deler av Europa. 17. juni 1397 kommer de tre nordiske
kongene sammen i Kalmar og blir enig om en unionsdannelse. Men i 1448 velger Sverige
Karl Knutsson Bonde til konge og kalmarunionen begynner å rakne i grunnvollene. Fra
omkring 1450-1520 kjemper nå danskekongen og svenskekongen om hegemoniet i Norden. I
1523 finner den endelige oppløsningen av kalmarunionen sted, og Fredrik I blir konge i
Danmark (1523-33) og Gustav Vasa i Sverige (1523-60). 1523-1536 er Norge en selvstendig
riksprovins, men i 1536 erklærer Christian III (1536-59) på riksdagen i København Norge
som provins helt underlagt danskekongen.
Reformasjonen og tiden frem til Hauge (1536-1771)
333. Som vi tidligere har sett vant reformasjonen frem langt ut over Tysklands grenser. Knapt
noe sted fikk den slik inngang som i de nordiske land. Riktig nok var reformasjonen lite
forberedt her nord, slik som i Nord-Europa med bibelhumanismen og forskjellige andre
retninger. Derfor var det stort sett ved ytre tvang at reformasjonen ble innført. Kongene gikk i
spissen. Dels var de drevet av en indre overbevisning om den lutherske læres sannhet. Men
det er ikke til å stikke under en stol at de nordiske konger nå øynet en mulighet til å løsrive
seg fra den katolske kirkes makt og få tak i dens rikdommer.
334. Reformasjonen i Danmark. Det var i Danmark at reformasjonen først fikk inngang i
Norden. Den tidligere munken, Hans Tausen, som hadde studert i Wittenberg, var den første
til å forkynne den lutherske lære. Han ble beskyttet av kong Fredrik I og gjorde ham til sin
kapellan. København og Malmö ble viktige sentra for den evangeliske bevegelse. På
riksdagen i Odense 1527 erklærte kong Fredrik at den evangeliske forkynnelse skulle foregå
uten hinder, og bevegelsen grep nå raskt om seg. 1532 melder imidlertid den første trussel for
lutherdommens videre fremvekst seg. Den landflyktige Christian II (konge 1513-23) forsøkte
da å gjenerobre tronen. Dette ble imidlertid avverget ved at han ble tatt til fange. Men ved
Fredrik I’s bortgang (1533) dukket en ny og større fare opp på arenaen. I en treårsperiode
frem til 1536 kjemper nå katolsksinnede grever om å gjendrive reformasjonen. Imidlertid går
den lutherske hertug Christian seirende ut av feiden og besteg tronen som Christian III i 1536.
Med dette var reformasjonens seier gitt. Det første han gjør er å fengsle de katolske biskoper
og avsette og bemektige seg deres og klostrenes gods (1536). For å få orden på de kirkelige
forhold kalte kongen på Luthers medarbeider Bugenhagen. I 1537 utkom på latin og 1539 på
dansk den såkalte kirkeordinans, som ble den danske statskirkes grunnlov. Kongen utroper
seg all makt over kirken og dens eiendom, og de superintendenter som innsettes etter tysk
mønster i de katolske biskopers sted, ble kongens embetsmenn. Ganske raskt kom de
imidlertid til å bære tittelen biskop. Det gods som kongen hadde lagt beslag på brukte han til å