24.07.2013 Views

Introduksjon av faget - Bibelskolen

Introduksjon av faget - Bibelskolen

Introduksjon av faget - Bibelskolen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

159. Selv om p<strong>av</strong>estolen gjorde alt den kunne for å knytte alle og enhver til den katolske<br />

kirke, så oppstod det flere kirkekritiske lekmannsbevegelser i løpet <strong>av</strong> middelalderen.<br />

Valdenserne, etter stifteren Petrus Valdes fra Lyon i Frankrike, var en slik lekmannsbevegelse<br />

som oppstod på 1100-tallet. Valdes ville rense kirkene og sto fram som en veldig<br />

botspredikant. Valdenserne ble fordømt som kjettere i 1181 og ekskommunisert i 1184, enda<br />

”kjetteriet” nok først og fremst besto i kirkekritikk og lekmannsvirksomhet. De flyktet til<br />

Alpene og der ble hele dalfører omvendt til evangelisk lekmannskristendom. Valdenserne fikk<br />

nemlig oversatt bibelen til morsmålet og lot lekfolk forkynne. Valdenserne var den største<br />

bevegelse i samtiden utenom kirken. Av det vi vet om bevegelsen tyder mye på at det var mye<br />

sann og god kristendom blant dens tilhengere. De hadde en enkel og puritansk livsførsel.<br />

Forkynnelse og lære var sterkt bibelsentrert og langt mer evangelisk enn det som var vanlig i<br />

den katolske kirke. Alt tyder på at valdenserne var en livskraftig og levende evangelisk og<br />

sunn lekmannsbevegelse, med sterk vekt på misjon. Kanskje var det nettopp derfor den<br />

katolske kirke fordømte dem så sterkt og satte så mye inn på å utslette bevegelsen. Det ble til<br />

og med satt i gang korstog mot bevegelsen. Det lyktes imidlertid ikke. Valdenserne sluttet seg<br />

i sin tid til de reformatoriske bevegelsene, og enda i dag er det samfunn med røtter i<br />

valdenserbevegelsen i Alpene (ca 40.000 i Italia)!<br />

160. Katarene var en annen bevegelse i samme situasjon. Her var imidlertid lære<strong>av</strong>viket mer<br />

alvorlig. De hadde en dualistisk lære (manikeisme), og hevdet å være den sanne kirke i<br />

motsetning til storkirken. Begge disse bevegelsene fikk føle den mer og mer virksomme<br />

inkvisisjonen.<br />

161. På 1300-tallet møter vi andre kirkekritiske og vekkelsespregede bevegelser og personer.<br />

På de britiske øyer står John Wycliff (1329-84) fram. Han var professor i teologi i Oxford.<br />

Han var kritisk til læren om transubstansiasjon og prestene som mellommenn. Alt som ikke er<br />

grunngitt i Bibelen, må renses ut <strong>av</strong> kirken. Han oversatte bibelen (Vulgata) til engelsk og<br />

ønsket å gi den til lekfolket. Han fikk sine etterfølgere i Lollardene. Mange <strong>av</strong> disse ble<br />

henrettet, anklaget for kjetteri. Wycliff ble beskyttet <strong>av</strong> kongemakten og folket og fikk leve og<br />

dø i fred.<br />

162. En <strong>av</strong> Wycliffs studenter var tsjekkeren Jan Hus (1374-1415). Tilbake i Praha hevdet<br />

han at Skriften er den eneste autoritet, samtidig som han frimodig kritiserte kirken. Kirkene<br />

brente bøkene hans og ga Hus prekeforbud, noe som førte til en folkeoppstand til støtte for<br />

Hus. Han ble fordømt <strong>av</strong> konsilet i Kostantz og brent på bålet. Husittene og de bøhmiske<br />

brødre førte mye <strong>av</strong> Hus sin kirkekritikk videre. De bøhmiske brødre tok i sin tid kontakt med<br />

Luther og ble ført videre på evangelisk vei.<br />

163. Nevnes bør også et brodersamfunn, som stort sett beveger seg innenfor den katolske<br />

kirkes lære med sin kritikk. Brødrene <strong>av</strong> det felles liv hadde sitt senter i Deventer. Det startet<br />

med en mann ved n<strong>av</strong>n Gert Groofe og ble senere ledet <strong>av</strong> Florens Radewijus. Bevegelsen<br />

hadde sin opprinnelse på slutten <strong>av</strong> 1300-tallet. Mange betydelige personer, blant annet<br />

sentrale bibelhumanister, kom fra disse brødrene. Vi kan nevne Gabriel Biel (1420-1495) – en<br />

betydelig katolsk teolog, humanisten Rudolf Agricola (1444-85), Thomas a Kempis (1380-<br />

1471) og Erasmus <strong>av</strong> Rotterdam (1467-1536).<br />

164. En italiensk dominikanermunk fra Firenze, Girolama S<strong>av</strong>onarola (1452-1498), tok til<br />

gjenmæle mot forfallet innenfor p<strong>av</strong>ehoffet og talte offentlig imot p<strong>av</strong>e Alexander VI’s slette<br />

moral. Han var en streng botsforkynner og hans forkynnelse førte til en alvorlig vekkelse i

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!