Introduksjon av faget - Bibelskolen

More documents

Recommendations

Info

411. Sommeren 1957 skulle Misjonssambandet holde sommerskole på Valen i Sunnhordland. Det var predikantene Gudmund Hjorthaug (fra Askim), Arne Ørstavik og Ole Brandal som talte. Guds ord ble forkynt ransakende til vekkelse og omvendelse. Mange unge menn og kvinner kom nå i nød for sitt Gudsliv. Ikke få av dem hadde bekjent kristennavnet i mange år og vært aktive i det kristne arbeidet. Ved den forkynnelsen som de nå fikk lytte til ble det imidlertid klart at de ikke hadde det rett med Gud. De manglet selve livet. Mange av disse ungdommene hadde sin bakgrunn i Indremisjonsselskapet og Misjonssambandet i Norheimsund. Sammen med de ovenfor nevnte forkynnerne var Amund Lid en av de forkynnerne i Misjonssambandet som også fikk bli til avgjørende hjelp for disse i årene fremover. Det vakte imidlertid oppsikt i ungdomsmiljøet når det stod frem mange og sa at de ikke tidligere hadde vært kristne. Mange opplevde dette som et angrep på sin egen tro. Dette utviklet seg etter hvert til å bli en omfattende strid om forkynnelsen, som førte til splittelse og uro blant de kristne, ikke bare i Norheimsund, men også i hele Hardanger og Sunnhordland krins av Misjonssambandet. 412. I et brev datert 28. januar 1963 skrev Amund Lid et brev til hovedstyret for Misjonssambandet ved generalsekretær Tormod Vågen. Her beskriver han noe av den nøden som han og en rekke av forkynnerne i Misjonssambandet har båret over utviklingen i forkynnelsen: ”Den lutherske og rosenianske lære og forkynning, som våre forfedre levde i og forkynte, og som serleg Øivind Andersen har formidla til vårt slektsledd gjennom si teneste ved misjonsskulen og bibelskulen på Fjellhaug, den vert ikkje told i si heilheit. Eg kjenner litt til den skjulte motstand som i lang tid har vore i utvikling mot denne retning i Misjonssambandet. Her er den verkelege årsaka til striden. Eg ser det slik at det er Gud som i sin nåde vil gi Misjonssambandet att det me var i ferd med å missa, og no er me like ved den skjebnetime då hovudleidinga er i ferd med å visa det frå seg, ved å avskalla denne retningen.” 413. Sommeren 1963 ble det kalt sammen til et møte i Sannidal. Det kom mye folk fra Namdal i nord til Sannidal i sør. Man ble her enige om å starte en sendetjeneste som skulle arbeide videre med saken som nå hadde blitt en stor sak for Misjonssambandet. Under et styremøte for denne sendetjenesten som ble holdt på Randaberg den 3.-4. august 1963, ble man enige om å videreføre arbeidet under navnet Norsk Luthersk Lekmannsmisjon (NLL). xlix 411. Den karismatiske vekkelse. De store vekkelsene som mange hadde håpet på etter krigen uteble. Allikevel var det noen spredte vekkelser her og der (jfr. § 406). I 1970-årene kom det en ny type vekkelse til landet vårt, den karismatiske vekkelsen. Den hadde sin begynnelse 3. april 1960, da den anglikanske presten Dennis Bennett i USA stod frem og sa at han var blitt åndsdøpt og talte i tunger (som var kjennetegnet på Åndens dåp). Det ble fortalt at mange andre anglikanere i en rekke menigheter hadde opplevd det samme. Den karismatiske vekkelsen hadde mye til felles med pinsebevegelsens frembrudd ved starten av århundret (§ 402). Også den karismatiske vekkelsen kom til å møte stor motsand (slik som pinsebevegelsen). Allikevel kom den karismatiske vekkelsen til å øve en langt større innflytelse enn pinsebevegelsen. Så godt som alle norske kirkesamfunn ble berørt. Og innen de kristelige lekmannsorganisasjonene har den karismatiske kristendomstype øvd en enorm innflytelse. Og i dag er både forkynnelsen, musikken og virkemidlene som tas i bruk for å nå unge og kirkefremmede sterkt fremme i nesten alle misjonsorganisasjonene. OASEbevegelsen er et ektefødt barn av den karismatiske vekkelsen. I 1980 ble det første OASEstevnet arrangert. Siden den gang har det vært årlige samlinger. Lederne for OASEbevegelsen målbærer et ønske om å videreføre den karismatiske vekkelsen på luthersk grunn. Forkynnelsen i den karismatiske bevegelsen la vekten på Den Hellige Ånd, de åndelige
gavene (nådegavene) og åndelige opplevelser. Etter manges vurdering ble de åndelige erfaringene overordnet læren. ”Tungetale, profetisk tale og bønn om helbredelse fra fysiske og psykiske lidelser ble vanlige møteinnslag. Profetisk tale er tradisjonelt forstått som åndsbåren forkynnelse av Guds ord, men karismatikere forstår med profetiske tale direkte budskap fra Gud.” (Gjerde s. 81). 412. Aril Edvardsen (1938-2008) og Troens Bevis. Edvardsen ble født i Kvinesdal i Vest- Agder i 1938 og døde 6. september 2008 i Mombasa i Kenya. Edvardsen har vært den mest markante og kjente av lederne i den karismatiske bevegelsen i Norge. Etter sin radikale omvendelse i 1956 begynte han å søke etter apostolisk kristenliv. Det ble avgjørende for ham å finne ut av hvordan livet i de første kristne menigheter var. Kilden til åndelig fornyelse og vekkelse i dag var å gå veien om urkristendommen, mente Edvardsen. Våren 1960 mente han at han opplevde et kall til en verdensvid evangelisering. I 1961 begynte han å utgi bladet Troens Bevis. Bladet fikk etter hvert stor utbredelse. Her ble det formidlet nyheter og impulser fra den karismatiske bevegelsen i USA. 1964 ble det første sommerstevnet holdt i Sarons Dal i Kvinesdal. Dette ble et senter for misjon og evangelisering. Edvardsen og hans krets var på flere områder i forkant når det gjaldt å ta i bruk nye veier i evangeliseringen. I 1966 tok han i bruk radio i dette arbeidet. På slutten av 1970-tallet ble sendingene fra Sarons Dal kringkastet fra 60 stasjoner i fire verdensdeler og 80 land. Allerede på 1980-tallet tas også TV-en i bruk. I dag nås 200 millioner mennesker 24 timer i døgnet med sendinger fra Kvinesdal. Edvardsen hadde selv sin bakgrunn i pinsebevegelsen. Til å begynne med hadde han til en viss grad en konservativ profil. Men dette kom etter hvert til å utvikle seg i negativ retning. Da han i 1974 som den første pinseleder slapp en katolsk prest til på talerstolen førte dette til brudd med pinsebevegelsen. Dette vakte stor oppsikt også utenfor den pinse-karismatiske leir i Norge. Videre kom Edvardsen også med uttalelser i retning av at muslimer ikke behøvde endre sin oppfatning om Muhammed for å bli kristne. Ramaskrik ble det også i mange kristne leire når han i 1998 besøkte palestinernes daværende president og ensidig ba ham om unnskyldning for ”all undertrykkelse”. I tillegg til kritikken opplevde Sarons Dal etter dette en betydelig svikt i pengegavene fra kristent hold. Edvardsen ønsket alltid å få dø med arbeidsstøvlene på. Det skjedde også når han døde høsten 2008 under en evangeliseringsreise i Kenya. I dag ledes misjonssentret i Sarons Dal av Arils sønn Rune. 413. Kirke i læremessig oppløsning. ”Den norske kirke har opplevd en svært mørk tid fra 1970 og fram til i dag. Ved slutten av 1990-årene er kirken splittet i et virvar av syn på teologiske spørsmål. Biskopene er splittet i spørsmålet om homofilt samboende kan være prester i Den norske kirke, enda Bibelen avviser homofilt samliv som en synd som fører til fortapelse [i dag ønsker 7 av 11 biskoper i DNK homofilt samlevende velkommen som prester i DNK]. Homofilispørsmålet utgjør ved starten av et nytt årtusen toppunktet i Den norske kirkes frafall fra bibelsk kristendom. Utglidningen i homofilispørsmålet er en frukt av en lengre læremessig oppløsningsprosess og frafall fra Bibelen og Bibelens Herre, Jesus Kristus.” (Gjerde s. 86). Til tross for dette finnes det fremdeles en del prester og menigheter som vil stå på bibelens grunn i de ulike etiske spørsmål som har vært fremme de siste årene (kvinnelige prester, homofili, skilsmisse/gjengifte, fosterdrap, sex før ekteskapet osv.). 414. Abortstrid. 13. juni 1978 ble det av stortinget vedtatt en lov som gir kvinner ”rett til selvbestemt abort” frem til 12. svangerskapsuke. Etter 12. uke innvilges fosterdrap kun etter søknad. Den personen som fremfor alle vil bli husket for sin iherdige kamp mot forsterdrapsloven er Børre Knudsen (1937-). I protest mot loven nedla han i 1979 den offentlige delen av sitt embete som sogneprest i Balsfjord. En langvarig rettssak ble nå startet mot ham. 1983 var saken ferdigbehandlet i høyesterett. Dommen krevde at han skulle avsettes
Page 1 and 2:
Introduksjon av faget 1. Ordet ”k
Page 3 and 4:
omerske guder). Men dette kunne ikk
Page 5 and 6:
Pinsedag og hedningemisjon 11. Hvor
Page 7 and 8:
Kirkens organisasjon 20. Den fullko
Page 9 and 10:
Lærestridigheter og skrøpelighete
Page 11 and 12:
Martyrtiden 100-313 Forfølgelsene
Page 13 and 14:
til forskjellige filosofskoler. Oms
Page 15 and 16:
organisert. Styreformen er biskoppe
Page 17 and 18:
eksempel ble nattverden ganske tidl
Page 19 and 20:
72. Det er mye bra å lese i Justin
Page 21 and 22:
81. I denne situasjonen trer montan
Page 23 and 24:
må utelukkes. Av slike forhold var
Page 25 and 26:
Keisertiden og rikskirken 313-500 K
Page 27 and 28:
han til å bruke sine store evner i
Page 29 and 30:
mistet også mennesket noe vesentli
Page 31 and 32:
for hans samfunn var lydigheten. Ha
Page 33 and 34:
Konstantinopel som sto frem med kje
Page 35 and 36:
egynt å vende seg bort fra menighe
Page 37 and 38:
Atlanteren, Spania og i noen få å
Page 39 and 40:
sølibat der på den tid). Så gjen
Page 41 and 42:
England ved slaget ved Hastings i 1
Page 43 and 44:
Gjennom Kristi forsoningsverk kan G
Page 45 and 46:
Firenze. Læremessig holdt han seg
Page 47 and 48:
hus, osv. som man jo har gjort det
Page 49 and 50:
GT og NT. Fra nå av heter det hos
Page 51 and 52:
hadde en fremtredende stilling i mi
Page 53 and 54:
193. Den indre rettferdighet derimo
Page 55 and 56:
Reformatorens første vesentlige in
Page 57 and 58:
209. (3) Nattverden som ”sacrific
Page 59 and 60:
ettigheter en kristen overhode kan
Page 61 and 62:
225. Før paven for tredje og siste
Page 63 and 64: mønster med bestemte meditasjoner.
Page 65 and 66: 240. I 1556 blir Thomas Cranmer hen
Page 67 and 68: foranledning til Richard Hookers mo
Page 69 and 70: 252. Mange hadde håpet at Cromwell
Page 71 and 72: lød plutselig disse ord i mitt hje
Page 73 and 74: nyaristotelianismen og nyskolastikk
Page 75 and 76: hevdet uten tvil at de ikke kunne f
Page 77 and 78: overs for ortodoksiens teologi. De
Page 79 and 80: som handler ved menneskets omvendel
Page 81 and 82: kristne kunne bli sanne teologer og
Page 83 and 84: Opplysningstiden (1700-tallet) (§
Page 85 and 86: alle menneskers handling.” Men hv
Page 87 and 88: opphøyet til en egen kirkeprovins
Page 89 and 90: opprette et universitet og latinsko
Page 91 and 92: hjem som holdt seg til den Luthersk
Page 93 and 94: konventikkelplakaten. Han underrett
Page 95 and 96: en hellig kasse. 30. oktober 1804 h
Page 97 and 98: 358. Mange av dem som ble omvendt v
Page 99 and 100: vekkelsen. Man fordømte alle forme
Page 101 and 102: Olivarius Bugge (1764-1849) var en
Page 103 and 104: norske lutherske Kinamisjonsforbund
Page 105 and 106: ut til at arbeidet gikk smått til
Page 107 and 108: kortvarig levetid. Men spådommene
Page 109 and 110: statsinteresser. Biskopene svarte s
Page 111 and 112: 399. Misjonsarbeidet frem til andre
Page 113: vært opptil 1500 ungdommer påmeld
Page 117 and 118: 418. Frafall og åndelig krise. ”
Page 119: og derfor grundlagde de i 1992 Will
Page 122 and 123: Apostelen Johannes var en tid i lan
Page 124 and 125: spurte prokonsulen ham om han var P
Page 126 and 127: Jeg for min del har fra den tid av
Page 128 and 129: åpenbaring fra Gud. Originalen er
Page 130 and 131: xlvii Om dette sier Hauge: ”Med m
show all

Introduksjon av faget - Bibelskolen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?