Introduksjon av faget - Bibelskolen

katolikker. Som lærer og teolog er han en stor pedagog. I 1610 utgav han sin dogmatikk
Compendium locorum theologicorum, organisert i spørsmål og svar. Den kom til og med til å
bli en konkurrent til Melanchthons Loci og overtok snart dens stilling som standarddogmatikk
på luthersk mark. Her kan man studere i renkultur ortodoksien med dens typiske opplegg.
266. Johann Gerhard (1582-1637). Han var professor i Jena og blir kalt lutherdommens
”normaldogmatiker”. Skal man få å vite den lutherske lære på dette tidspunkt, skal man altså
slå opp hos Gerhards Loci theologici som ble utgitt i tidsrommet 1610-1625. Men den er ikke
så lett å lese. Men når man etter hvert får lest seg inn i hans 29 svære loci (tils. 9 tykke bind),
finner man ut at den behandler alt det som man kunne tenke seg på denne tid å spørre om
innenfor den kristne tro. Han var påvirket av og hadde lært av Johann Arndt og hans ”Den
sanne kristendom”. Gerhard gikk inn for Arndt og forsvarte ham mot alle angrep om å ikke ha
den rette tro. I tillegg til å være en stor dogmatiker var også Gerhard en benådet predikant og
oppbyggelsesforfatter. Bl.a. skrev han flere store bibelkommentarer og oppbyggelsesbøker. Et
eksempel på det siste er andaktsboken meditatione sakrae (hellige betraktninger). Her finner
vi mye av de samme trekk som i Arndts ”Sanne kristendom”. Her siterer han både Augustin,
Tauler og Arndt. Hos Gerhard finner vi i skjønn forening p.d.e.s. et utrettelig dogmatisk
arbeid og kamp mot både katolsk og reformert lære, men også p.d.a.s. en praktisk kristendom
som alltid har for øye den enkelte kristnes salighet og liv med Jesus. ”Hans teologi hadde midt
i sin teoretiske visdom, et praktisk sikte, den enkeltes tro og frelse!” (Per Bergene-Holm).
267. Paul Gerhard (1607-1676) er ortodoksiens største salmedikter, kanskje til og med den
største salmedikter noen sinne. Gerhard var prest i Berlin og Lübben. Han var en meget
fredsæl mann, men havnet allikevel i strid med de reformerte. Salmene hans preges av troens
trygge forvissning om Guds nåde og forsyn som råder (”Velt alle dine veie”). Salmene er fulle
av bibelsk substans og uten ett eneste dødt ord. Dette gjør at salmene er vanskelige å oversette
uten at noe går tapt. I Gerhards salmer forenes det objektive, frelsen og det fullbrakte utenfor
mennesket, med det personlige: ”O hoved høyt forhånet”, ”Er Gud for meg så trede meg hva
der vil i mot”, ”Hvorledes skal jeg møte og favne deg, min skatt?”
268. Heinrich Müller (1631-1675) er en annen av ortodoksiens oppbyggelsesforfattere. Han
angriper meget sterkt den døde ortodoksi: ”Kirken har fire avguder, døpefont, prekestol,
skriftestol og alter.” Den mest kjente av bøkene hans er ”Nåde og sannhet” som er en samling
korte andakter som også ble mye brukt i Norge og blir lest den dag i dag.
269. Christian Scriver (1639-1693). Han er mest kjent for boken ”Sjeleskatt”. I 74 lange
betraktninger beskriver han sjelens vei fra elendighet til herlighet. Her er mye god sjelesorg å
hente for anfektede sjeler.
270. Abraham Calovius (d. 1686) var en begavet mann fra Øst-Preussen. Han ble student i
Königsberg bare 14 år gammel. Han overvant ved en voldsom viljekraft en lei talefeil som
han hadde. Han ble fra 1650 professor i Wittenberg etter at han hadde først hadde vært det i
Königsberg. Om noen kunne kalles luthersk ortodoksist er det Calovius. Han bygger videre på
tradisjonen fra Gerhard, men tilspisser samtidig tankene i doktrinær og polemisk retning.
Hans hovedverk er Systema locorum theologicorum. Han ser for seg den lutherske lære som
en fint sammensatt bygning. Derom en liten stein tas ut raser hele huset sammen. Derfor
forsvarer han læren i tykt og i tynt. Han tillegger bekjennelsesskriftene en enormt stor
betydning og taler endog om en inspiratio mediata. I praksis er det for Calovius ingen
forskjell mellom Skriften og bekjennelsesskriftene. I sin polemikk var han helt uten mål og
måte. Dersom noen var uenige med ham trakk han alle konsekvenser av dette til siste spiss og