Introduksjon av faget - Bibelskolen

72. Det er mye bra å lese i Justins skrifter. Allikevel er vi nødt til å påpeke at han i stor grad
har en filosofisk og fornuftsmessig fremstilling av kristendommen. Han er positiv til den
greske filosofien. Kristendommen er den sanne filosofi og Jesus blir den store lærer. Han gir
den rette kunnskap som befrir fra uvitenhetens mørke. Hans skrifter har også ett lovisk preg,
og frelsen får et moralsk og intellektuelt preg akkurat som hos de apostoliske fedre (Clemens
av Rom, Ignatius av Antiokia og Polykarp).
73. Ireneus av Lyon (f. ca. 130 d. slutten av 2. årh.) og gnostisismen/doketismen. Sammen
med Tertullian er Ireneus den mest fremtredende bekjemper av gnostisismen i martyrtiden.
Allerede apostlene fikk kjempe mot østlig mystikk og gresk tenkning. Sammenblandinger av
disse to religiøse retninger pleier man å sammenfatte under navnet ”Gnosis” etter ordet i 1Tim
6:20). Vi har alt nevnt at Johannes første brev bl.a. er et kampskrift mot gnostisismen.
74. En av de store gnostikerne, Basilides, fremfører følgende gnosis: ”Fra evighet er lys og
mørke. Av lyset (eller Gud) utgår en rekke makter, og fra to av maktene, nemlig visdommen
og kraften, utgår verdenssfærene, 365 i tall, den ene alltid ringere enn den andre. Den laveste
sfære er den himmel vi ser. Der hersker de syv planteguder, blant hvilke Jehova, jødeguden,
er den første. Den nederste del av denne sfære er blitt blandet med det jordiske stoff. Av
denne blanding har jødeguden skapt jorden, og på denne jord kjemper den herskesyke
jødegud og andre planteguder om makte. Da sender lysguden sin ”tanke”, Kristus, til jorden
for å forkynne menneskene den frelsende gnosis. Kristus kan ikke ide eller dø. Jødene
forsøker, ledet av sin gud, å korsfeste ham; men han blir forbyttet med Simon av Kyrene.
Jødene tror at de korsfester Kristus; man han ler av dem og vender tilbake til lysguden.”
75. I dette sitatet møter vi flere av de grunnleggende tankene i gnostisismen. 1) Jorden er
skapt av en ond gud (jødenes gud/GT’s gud – Jahve). 2) Det onde/syndige består i det
stofflige og fysiske. 3) Kristus er lysgudens ”tanke” og bringer den sanne frelsende gnosis.
Kristus er bare ett skinnmenneske, og vandret bare tilsynelatende omkring på jorden i kjøtt og
blod. 4) Frelsen består i å tilegne seg kunnskap om denne gnosis. Videre må vi også nevne: 5)
Det gode/fullkomne er det åndelige. 6) Full frelse og salighet oppnås når menneskets ånd
skilles fra den onde materien (dvs. kroppen) som den onde skaperguden skapte.
76. Vi møter her en klar dualisme mellom det åndelige og det legemlige. Menneskets ånd er
så å si fengslet av den onde og syndige kroppen. På bakgrunn av dette må naturligvis GT
forkastes. Det gjorde også Markion og hans bevegelse som er nær beslektet med
gnostisismen. Han avskaffet GT og erklærte jødeguden for opphavet til det onde. Bare se på
alt det onde og grufulle som er fortalt i GT, sa Markion. Også Markion påstår at den verden
som jødeguden har skapt er ond. Med Jesus bringes lyset til verden. Han har ikke noe virkelig
legeme og er dermed ubesmittet av det onde. Markion satte sammen sin egen bibel bestående
av utvalgte skrifter av apostlene, fremfor alt Paulus sine brever. I 144 fremla Markion sin lære
for menigheten i Rom. Markions lære forkastes og selv utstøtes han av menigheten. En gang
møtte Markion Polykarp. Markion spør om han vet hvem han er. Polykarp svarer: ”Jo, jeg
kjenner deg, satans førstefødte sønn.” Markions retning får imidlertid stor tilslutning og
sammen danner de en motkirke. Det tar over hundre år før den ble overvunnet.
77. Ireneus ser seg nødt til å ta til motmæle mot alt dette. Gnostikerne har nå angrepet alle de
viktige punkt i den kristne lære. Både læren om Gud, skapelsen og mennesket, læren om
Kristus og den legemlige oppstandelsen. Ireneus behandler nå utførlig alle disse punkter. Han
er en utpreget skriftteolog. Bibelen er den eneste kilde for tro og lære. I sitt skrift Mot