Introduksjon av faget - Bibelskolen

mønster med bestemte meditasjoner. Så stor betydning fikk enkelte jesuitter somme tider at
deres autoritet overgikk pavens (uten at paven kanskje var klar over det). Men å dolke paven i
ryggen har aldri en jesuitt gjort, for sier Loyola ”Hvis kirken sier at noe er svart, og vi synes
det er hvitt, bør vi erklære at det er svart.”
Konkordieformelen
232. Det pågikk en omfattende luthersk lærestrid i tiden etter Luthers død og frem til Formula
Concordiae (FC) ble underskrevet i 1577. Vi skal ikke gå nærmere inn på disse stridighetene
men bare få med oss en oppsummering av Hägglund: ”Den långa raden av olika kontroverser
kan lättare överblickas, om man klargör för sig, att flera av dem stå i ett direkt samband med
varandra och hänföra sig till centrala frågor rörande frälsningen eller frälsningstillägelsen:
Den s. k. första antinomistiska striden gäller botpredikan [Johan Agricola], den synergistiska
striden själva omvändelsens förlopp [Flacius og Strigel]. Rättfärdiggörelsens innebörd står
under debatt i den osiandriska striden [Andreas Osiander], medan den majoristiska och den
andra antinomistiska striden gäller frågan om de goda gärningarna och om lagens tredje bruk
[Georg Major, Nikolaus Amsdorff, Poach og Otto].” (Teologins historia, s. 249).
233. Konkordieformelen. Lutheranerne krevde nå en avklaring på stridighetene som hadde
pågått i tidsrommet etter Luthers død og trientkonsilet. Og i 1577 ble lutheranerne enige om
den såkalte ”Formula Concordiae”. Den består av en utførlig del (Sólida declaratio) samt en
kortere versjon (Epitomé). Den ble fremlagt i Dresden og undertegnet av 86 fyrster og byråd
og nesten 9000 teologer. Skriftet hevder en klar luthersk lære på alle punkter, men vokter seg
for overdrevne uttrykk.
234. FC har en skarp avgrensning overfor calvinismen. Den avgrenser seg også for den
filippistiske (etter Philp Melanchthon) linjen alle steder der den avviker fra det genuint
Lutherske. Flacius standpunkt i arvesyndslæren avvises, Osianders rettferdiggjørelseslære
samt Amsdorffs antinomistiske oppfatning om gode gjerninger og lovens tredje bruk. De
synergistiske tendenser som forekom blant enkelte filipister avvises også. Angående
nattverden er det Brenz’ og Chemnitz’ strengt lutherske syn som seirer. Når det gjelder
predestinasjonslæren var det en modifisert utgave av Luthers syn som ble gjeldende.
235. Straks etter at FC var utgitt (1577) meldte behovet seg for en samling av alle de lutherske
bekjennelsesskrifter. Den kom også i stand i 1580 i ”Konkordieboken”. Den består av
følgende skrifter: de tre gammelkirkelige symboler (den apostoliske trosbekjennelse, den
nikenske trosbekjennelse og den athanasianske troebekjennelse), Confessio Augustana med
dens apologi, de Schmalkaldiske artikler, Traktaten om pavens makt og overhøyhet, Luthers
lille og store katekisme og Formula Concordiae. Hele konkordieboken ble antatt som
bekjennelsesskrift i Sverige mens i Danmark-Norge vegret man seg for dette fordi man ikke
ville binde seg til Konkordieformelen. Her ble bare de tre oldkirkelige symboler, CA og
luthers lille katekisme anerkjent som bindende bekjennelsesskrifter.
Reformasjonen i England og utviklingen frem til 1700
236. Reformasjonen i England fikk et annet forløp i England enn på kontinentet og i Norden.
Church of England kom til å få et kirkepolitisk og teologisk særpreg, atskilt både fra de
lutherske og reformerte kirkesamfunn, til tross for at de ledende reformatorer i England var