Introduksjon av faget - Bibelskolen

Reformasjonen 1500-1580
Luther
(Luthersitater er markert med fet skrifttype)
Skriften alene (sola Scriptura – reformasjonens formale prinsipp)
165. ”Med Skriften som dommer skal alle ånder prøves i kirkens påsyn. Blant kristne er
det nemlig dette som trenges fremfor alt: at det står ubetinget fast at de hellige skriftene
er et åndelig lys som er langt klarerer enn solen selv, især når det gjelder de ting som
har med frelsen og det ene nødvendige å gjøre.” (Den trellbundne vilje, 1525).
166. Alle trosutsagn skal prøves på Skriften. Skriften er den høyeste dommer i alt som angår
troen. Kirken var ikke uenig i at Skriften er regel og rettesnor for lære og liv. Dette hadde den
kristne kirke alltid hevdet. Thomas av Aquino sa til og med: ”Bare den Hellige Skrift er troens
rettesnor.” Vi finner noe lignende hos Thomas av Kempis: ”Vil du bli befridd fra den uro som
de mange skiftende meninger forårsaker, - lytt da til det som det evige ord taler til oss, det ord
om hvilket evangelisten Johannes sier at ’alle ting er blitt til ved.’ Ingen uten dette ord forstår
eller dømmer rett.” Luthers skolastiske lærefedre Occam og Biel hadde også et meget sterkt
syn på Skriftens autoritet.
167. Det nye og virkelig radikale med Luther er imidlertid at han hevder at Skriften må være
eneste dommer. Den katolske kirkes konsil i Trient (1545-63) sier at Kirken må motta både
Skriften og Tradisjonen ”med like stor pietet og ærbødighet.” Dette har 2. Vatikankonsil
stadfestet med konstitusjonen ”Dei Verbum”: ”noe som innebærer at Kirkens skjønn om det
åpenbarte ikke henter sin sikkerhet fra den hellige Skrift alene. Derfor skal begge mottas og
æres med like stor pietet og ærbødighet.” Det katolske standpunkt er at Skrift og Tradisjon er
likeverdige dommere i trosspørsmål. I praksis har det vist seg at Tradisjonen blir den
overordnede.
168. Luther tok konsekvensene av det Skriften faktisk sier i alle trosspørsmål. I disputasen
med Eck i Leipzig 1519 sa Luther at både paver og konsiler kunne ta feil. Under riksdagen i
Worms 1521 finner vi det samme: ”… for jeg tror verken paver eller konsilene alene, da
det er vitterlig at de ofte har faret vill og motsagt hverandre…”. På grunn av dette fikk
Luther ofte høre fra papistene: ”Er du alene klok? Skulle alle andre ta feil, skulle de ha faret
vill gjennom så lang tid?” Luther innrømmer at dette har anfektet ham, men han fant trøst
nettopp i Ordet. I utlegningen av 1Mos 6:9-10 skriver han om Noah. Han og hans familie (tils.
åtte sjeler) var de eneste som var funnet rettferdig på hele jorden. Luther antar at også Noah
fikk høre: ”tror du du alene har hørt og mottatt Guds ord (om at det skal komme en straff)?
Tror du du alene er klok? osv.” Luther svarte papistene: ”Hva bryr jeg meg om hvor mange
og store de er, de som farer vill? Sannheten er større enn alle.” De captivitate babylonica:
”Vi må være nøye på å gi mer akt på Guds ord enn på ale menneskers og englers tanker.
Jeg vil utføre mitt embetes plikt og bringe sakens kjensgjerninger for dagen.” De
schmalkaldiske artikler: ”Man kan ikke forme trosartikler ut fra de hellige fedrenes ord
og gjerninger. Da måtte man jo også gjøre trosartikler av hva de brukte av mat, klær,