Introduksjon av faget - Bibelskolen

Luther ytterligere må klargjøre sitt standpunkt overfor innstiftelsesordene og fører i pennen
læren om realpresensen. Han viderefører og utdyper læren om konsubstantiasjonen som han
først hadde utformet i kontroversen mot Rom. I tillegg finner han det nødvendig å presisere at
”er” i innstiftelsesordene virkelig betyr ”er” og ikke ”betyr” eller ”er et tegn på”. Jesu legeme
og blod er virkelig nærværende (realpresens).
212. Det er de samme tankene vi finner i Luthers skrift fra 1528 ”Von abendhmal Christi”.
Her er det Zwingli og Oekolampad som får ungjelde. Mens Karlstadt hadde sakt at ”dette”
peker på Jesu legeme og ikke på brød og vin, sa Zwingli at ”er” betyr ”symboliserer”.
Oekolampad på sin side lanserer en tredje tolkning: ”er” betyr ”dette er tegnet/bildet på mitt
legeme”. Luther gjør narr av svermerne for at de aldri kan bli enige men kommer med hver
sine tolkninger. Dette er i seg selv det beste tegn på at dere tar feil sier Luther. Prinsipielt gis
det intet nytt til forståelsen av Luthers nattverdsyn i skriftet fra 1528. Derimot pusser han
stadig på det som han har sakt før. Det er ikke så underlig at ”Von abendhmal Christi” har
blitt stående som hoveddokumentet i den Lutherske læretradisjonen når det gjelder
nattverden. F.eks. er det ingen av Luthers skrifter som siteres så hyppig som nettopp ”Von
abendhmal Christi” i konkordieformelen.
Kirken og det allmenne prestedømme
213. Luthers syn på kirken og det allmenne prestedømme kan kort sakt uttrykkes slik: P.d.e.s.
er kirken usynlig og bestående av bare de som hører hyrdens røst (tror på Jesus) og p.d.a.s. er
den synlig tilstede ved visse ytre kjennetegn, fremfor alt at evangeliet forkynnes rent og
sakramentene forvaltes rett. Til den ytre kirke hører alle som står i en slik ytre forordning
(kirke eller organisasjon). Dersom man ikke holder fast på begge disse sider av kirken står
man i fare for to avveier: Dersom man ikke holder fast på at den sanne, egentlige kirke slik
Gud ser den ikke består av andre en de som tror på ham, ville man snart komme til å tro at alle
som hører til et vist ytre forsamlingsfellesskap eller organisatorisk struktur også er sanne
Guds barn. Dersom man på den andre siden avviser at kirken kjennetegnes på visse ytre
kjennetegn, og at vi mennesker ikke kan vurdere eller avgjøre hvem som tilhører den usynlige
kirke, vil man snart komme på de tanke å opprette en kirke bare for hellige og rene.
214. Luther taler om tre ytre kjennetegn på den sanne kirke: Dåpen, nattverden og fremfor alt
Ordets forkynnelse.
215. Embete og det allmenne prestedømme. Som vi alt har vært inne på er det en hovedsak i
den katolske nattverdforståelse at sakramentets gyldighet beror på om presten er rett innvidd,
dvs. ordinert.
- En nåde er den som gis i dåpens sakrament en annen og utvidet er den som mottas i
ordinasjonens sakrament. Gjennom ordinasjonen får presten den utrustning som skal til for å
være midler mellom Gud og menneske i messen.
- Ordinasjonens sakrament blir dermed grunnlaget for de to stendene i den katolske
kirkeforståelse (ecclesiologi), p.d.e.s. det geistlige hierarki med myndighet og rett til å
forvalte sakramentene og p.d.a.s. det vanlige lekfolket.
- Luther avviser all tale om en todeling i kristenheten på denne måten. Han avviser som kjent
også ordinasjonens sakrament og tanken på at det gis noen utvidede rettigheter i forhold til det
som allerede er gitt den troende i dåpen.
- Det gis bare ett presteskap i NT sier Luther, nemlig presteskapet av alle troende (1 Pet 2:9).
Gjennom dåpen blir man del av dette presteskapet og gjennom dåpen får man alle de