Introduksjon av faget - Bibelskolen

komme igjen og hente sin brud iii . Dette bandt de troende sammen i en inderlig kjærlighet til
hverandre. Man måtte bruke ett nytt ord for å betegne denne kjærligheten – agape.
På Herrens dag (den første dag i uken – søndag) kom alle de kristne sammen. Her var
ikke mann og kvinne, trell eller fri, fattig eller rik. Alle hadde de med seg mat etter som de
hadde råd til og alle fikk nok. Under dette måltid – kjærlighetsmåltidet som det med rette blir
kalt – brøt de også brødet. iv Alle senere kirketider må med beundring og bønn se tilbake på
aposteltiden:
O Hellig Ånd, til deg, vår skatt,
vi sukker dag og natt.
Kom, gi oss samme lys og kraft
som fedrene har hatt
da kristendommen sto
som tre med sterkest rot,
med frukt som purpur og som sne –
ja, Herre, la det skje!
H. A. Brorson
18. Utbredelsen. På grunn av nedtegningene i Apg. vet vi mye om hvordan evangeliet ble
utbredt. Særlig Paulus sine misjonsreiser. Den første misjonsbase utenfor Israel og Jerusalem
ble Antiokia. Det var her disiplene første gang ble kalt ”kristne” (Apg 11:26). Men vi vet ikke
alltid hvem som brakte evangeliet alle steder. For eksempel er det ukjent hvem som stiftet
menigheten i Rom. Katolikkene vil ha det til at det var Peter. v Men det vet vi ingen ting om.
Vi kan bare si med sikkerhet at det ikke er Peter eller Paulus. Vi må regne med at evangeliet
tidlig har kommet til verdenshovedstaden. Årsaken er at jødene tidlig begynte å forfølge og
drive de kristne ut av Jerusalem. Forfulgte kristne har ganske sikkert slått seg ned blant annet i
Rom.
19. Hvem tar imot? Jødene i romerriket tilhørte for det meste småkårsfolkene. De som ble
kristne var som regel av de laveste av disse igjen. Tilslutningen fra hedningeverdenen kom
helst fra enda lavere kretser. Ikke så rent få slaver tok imot evangeliet. Brevet til Filemon er
helt igjennom råd til slaveeieren Filemon om hvordan han skal behandle den rømte slaven
Onesimus. Mange kvinner tar også imot evangeliet.
Vi kan ikke riktig forstå hvor radikal den forkynnelsen Jesus og apostlene kommer
med om kvinnen, er. Forskjellen mellom den plass kvinnen hadde i romerriket og
jødedommen og den plass Jesus og apostlene gir henne, er formidabel. Blant rabbinerne og i
synagogegudstjenesten finner man ett nedsettende syn på kvinnen. Her takket mannen for at
Gud ikke hadde gjort ham til kvinne. Det var heller ikke tillatt for menn å sitte sammen med
kvinner under synagogegudstjenesten. I romerriket var dyrkelsen av fruktbarhetsgudinnen
Afrodite svært utbredt på Jesu tid. I Korint var det plassert et stort tempel for denne gudinnen
og det var meget vanlig med tempelprostitusjon. Dette er ett eksempel på hvordan kvinnen
blir behandlet som ett objekt – som en ting som det kan drives handel med. Med dette ser vi at
det var vanlig både blant jøder og grekere å undervurdere og utnytte kvinnen.
Når det i dag ofte hevdes at Paulus undervisning om kvinnen og hennes tjeneste i
menigheten var preget av sin samtid, er det en stor missforståelse og beror på manglende
kunnskap. At det var tidsbetingede forhold i menighetene på Paulus’ tid som forårsaket hans
lære om at kvinner ikke kan være lærere og eldster (prester, biskoper, tilsynsmenn ol.), er en
like stor missforståelse.