Introduksjon av faget - Bibelskolen

overveldende tall. En av alle tiders mest beleste menn, Hiernonymus sier om ham: ”Hvem av
oss kan lese alt det Origenes har skrevet.”
86. Det var Origenes som skrev den første dogmatikk – en systematisk fremstilling av hele
den kristne tro. Gud, sier Origenes her, er i seg selv utilgjengelig og uforståelig, men fra
evighet av fødte han ”Logos” – Ordet (Joh 1:1). Fra Logos utgikk Den Hellige Ånd og alle
ånders skare, men mange av åndene skilte seg fra Gud og bandt seg til stoffet. Så sender Gud i
sin godhet Logos – Kristus til verden. Han bringer den sanne kunnskap som befrir
menneskene fra stoffet og gir dem del i Guds natur. Dette er frelsen. Om forsoningen sier han:
Kunnskapens frelsesvei er bare for åndelige mennesker, hverdagsmennesker kan ikke gå den.
For disse siste lar Kristus seg korsfeste og oppstår fra de døde, og de blir frelst uten høyere
erkjennelse, ved tro gjennom bønn og sakramenter.
87. Med dette har Origenes kommet langt bort fra den bibelske sannhet. Saken er at Origenes
på flere punkter er meget lik gnostisismen. Dette ser vi ikke minst i hans dualistiske program.
Han taler om det stofflige som syndig mens det åndelige er det gode. Han taler om åndelige
mennekser vs. alminnelige kristne. Dette er i overensstemmelse ikke bare med gnostisismen,
men også med hele mysterie-vesenet. Imidlertid øver Origenes en veldig innflytelse på den
kristne gudstjeneste og menighetslivet. Hans lære forkastes også som kjettersk ved det femte
økumeniske konsil i 553. Mye av hans teologi har dannet grunnlaget for Den ortodokse kirke.
88. Kort må vi også si noe om hans skriftutleggelse. Skriften har en tredobbel betydning: Den
bokstavelige, den sjelelige og den åndelige. Jesu inntog i Jerusalem tolkes etter denne
metoden slik: Først har beretningen sin bokstavelige/historiske betydning. Den sjelelige innser
imidlertid at fortellingen sikter til Logos’ inntog i sjelene. Den åndelige forstår at aseninnen
som løses, er en allegori for det gamle testamentets bokstav, som frigjøres til levende ånd.
Folen er NT. Folkeskaren som går foran Jesus er englene som forbereder Jesu inntog i
hjertene. Allerede hans samtid innser det farlige med en slik skrifttolkning. xxv
Kanondannelsen
89. Hellig skrift for den første kristne menighet (aposteltiden) var først og fremst GT. Når det
i NT tales om Skriften/Skriftene er det GT det siktes til. Men så snart apostlene begynte å
forfatte sine skrifter ble de av menigheten betraktet som hellig skrift på lik linje med GT
(1Tessalonikerbrev ble forfattet først av de nytestamentlige skriftene, ant. år 51). Flere steder i
Det nye testamente ser vi at Det gamle testamente (Skriftene) sidestilles med apostlenes
lære/skrifter: Apg 2:42; Ef 2:20; 1Tim 4:13 (se også Ef 3:5; 2Pet 3:2). Så snart apostlenes
skifter ble kjent i menighetene ble de opplest i gudstjenesten på lik linje med og sammen med
de gammeltestamentlige skrifter. Dernest er kirkefedrenes samlede vitnesbyrd at apostlenes
skrifter straks ble behandlet som hellig skrift. Dette fremgår allerede av 1Clemensbrev som er
forfattet før år 100, og Ignatius’ brever fra omkr. 110. Ingen utenom-nytestamentlig forfatter
er seg bekjent noen periode i den første kristne menighet da de apostoliske skrifter ikke ble
opplest. Justin Martyr skriver bl.a. at de kristne ved sin søndagslige gudstjeneste leste i
apostlenes skrifter og profetene.
90. Til å begynne med var det ingen kanon. Det var heller ikke nødvendig. Kanon er en
skriftsamling som har blitt begrenset, avgrenset (av ordet ”kanon” = målstav/-rør). Det er to
forutsetninger for kanondannelsen: 1) at hellige skrifter finnes, 2) at slike forhold har oppstått
at man finner det nødvendig å bestemme hva som ikke anses som hellig skrift og som følgelig