Introduksjon av faget - Bibelskolen

opprette et universitet og latinskoler. Slik kom reformasjonen til å bety en vesentlig åndelig
og kulturell oppsving i Danmark. En ny litteratur blomstret frem. Den lærde humanist
Christiern Pedersen utgav i 1529 Det nye testamente på dansk. Flere av de nye
superintendenter var fremragende menn. Her kan nevnes Peder Palladius, Skjællands første
superintendent, som bl.a. forfattet en alterbok som lenge var i alminnelig bruk i den dansknorske
kirke.
335. Reformasjonen i Norge og Island (til §§ 297-8, se Wisløff bd. 1 s. 405-421). Her var
reformasjonen enda mindre forberedt enn i Danmark. I den grad man kan tale om forarbeid
må det være hansastaden Bergen. Den tyske munk Antonius hadde forkynt Luthers lære her i
1528 og slik startet en evangelisk bevegelse. Da Norge i 1536 på riksdagen i København ble
erklært for ett med Danmark, kom beslutningen om reformasjonens innførelse også til å
gjelde vårt land. Den siste erkebiskop, Olav Engelbriktsson (1523-1537, d. 1538) forlot landet
i 1537, og det skjedde ingen reell motstand mot opprettelsen av de tette bånd mellom stat og
kirke. Allikevel viste allmuen på mange måter sin uvilje mot reformasjonen. På enkelte steder
slo til og med bøndene i hjel de nye prestene. De katolske skikker og ritualer som nå var
innarbeidet gjennom århundrer skulle ikke bli så lett å viske bort fra folks bevissthet. Det
skulle ta flere tiår før folket var noenlunde fortrolige med den evangeliske lære. Den danske
kirkeordinans fra 1537/39 ble også gjeldene for Norge. Først i 1607 fikk nordmennene under
Christian IV (1588-1648) sin egen kirkelov. Flere av de superintendenter som nå ble innsatt i
Norge gjorde et durabelig arbeid for utbredelsen av den evangeliske lære. Her kan nevnes
magister Geble Pedersson i Bergen (d. 1559) og magister Jørgen Eriksson i Stavanger (d.
1604). Til tross for at det dels skjedde ved tvang, er det ingen tvil om at innførelsen av
reformasjonen alt fra begynnelsen bar rike frukter. Latinskolene ordnes på nytt og
humanismen vandt inngang. Smått om senn begynte nordmennene igjen å drive studier og
skrive bøker. Av de mest kjente forfattere bør vi nevne lektor magister Absalon Pederssøn
Beyer i Bergen (d. 1574), presten Peder Claussøn Friis på Lister (d. 1614) samt biskop Jens
Nilssøn (d. 1600) og lektor Halvard Gunnarssøn (d. 1608), begge i Oslo.
336. Omtrent samtidig innføres den nye kirkeordning på Island. Det skjedde under sterk
motstand, særlig fra biskopen i Holar, Jon Arason, men etter hans fall i 1550 var motstanden
brutt. Men først mot slutten på 1500-tallet vant reformasjonen åndelig seier over folket på
Island, særlig ved biskopene Gudbrand Thorlaksson i Holar (biskop 1571-1627) og Odd
Einarsson i Skålholt. Thorlaksson besørget i 1584 den første oversettelsen av Bibelen på
Islands. Han står også for en rekke andre viktig prosjekter som utgivelse av salmebok,
innføring av konfirmasjon og oversettelse av Luthers lille katekisme.
337. Reformasjonen i Sverige. Kort må det også sies noe om innføringen av reformasjonen i
Sverige. Her forkynnes den evangeliske lære allerede i 1520-årene av Olaus Petri og
Laurentius Andreæ, først i Strengnäs, så i Stockholm. Men også her blir kongen avgjørende
for reformasjonens inntog. Gustav Vasa (1523-60) var også begeistret over reformasjonen, og
ønsket som danskekongen å benytte anledningen til å styrke kongemakten ved å løsrive seg
fra det mektige katolske hierarki. Dette skjedde på riksdagen i Västerås i 1527. Gustav Vasa
knekket biskopenes makt ved å frata dem deres borger og gods. Samtidig gav han den
evangeliske forkynnelse fritt spillerom. Gradvis innføres så en evangelisk kirkeordning, men
han beholder mange gamle ordninger. Bl.a. beholdt han den apostoliske suksesjon,
erkebiskopen og biskopene, men han fratok dem all politisk makt. Den øverste ledelse av
kirken tok kongen i egne hender. Også i Sverige går det langsomt med evangeliets utbredelse
blant det brede lag av folket. Mange steder gjorde bøndene opprør. I kjølvannet av