Introduksjon av faget - Bibelskolen

En slik rettferdighet kan verken vår natur, frie vilje eller våre krefter tilveiebringe. For likesom ingen kan gi
seg selv en slik tro, slik kan heller ingen bortta vantroen selv. Og hvordan vil han da fjerne den minste lille synd? Alt
det som skjer uten for troen eller i vantro er derfor falskhet, hykleri og synd, uansett hvor godt det kan ta seg ut, Rom
14:23.
xli ”Den anglikanske kirkeordning, som er bygget på innbyrdes stridende prinsipper, og den anglikanske lære, som lider
av samme feil, har i tidens løp avfødt sektdannelser i hundrevis og redusert den anglikanske kirke selv til en liten
minoritet i den engelsktalende verden. Dette har ikke bare vært til det onde, men har fremmet det rike liv i de engelske
kirkesamfunn, som nå omspenner kloden.” (Ivar Welle, bd. I s. 406).
xlii Om puritanismen skriver Wisløff bl.a.: ”Puritanismen er ikke et kirkesamfunn, men en fromhetsretning som har hatt
stor innvirkning på mange forskjellige hold, både innen frikirkene og i visse kretser innen de eldre, etablerte kirker.
Selve uttrykket ’puritaner’ og ’puritanisme’ ble først brukt om dem som ville gjøre den engelske kirke mer ren (pure)
for alle rester av katolisisme. I begynnelsen gjaldt opposisjonen mest de ytre kirkeskikker – presteklær, lys, prosesjoner
osv. Alt slikt var ren utvorteshet, som en sann, åndelig kristen ikke kunne ha noe med, ble det hevdet. Om slike ting ble
det ført en har strid på dronning Elisabeths tid. Fra begynnelsen av 1570-årene ble også kirkeforfatningsspørsmål et
stridsemne. Cambridge-professoren Th. Cartwright (d. 1603) foreleste over Apostlenes Gjerninger og ville påvise at
hver enkelt menighet i den gamle kirkes tid styrte seg selv og valgte sine egne prester. Bispestyre var i strid med NT,
mente Cartwright – og mange sluttet seg til hans syn.” (s. 111).
xliii Nyaristotelianismen og nyskolastikken må betraktes som to ulike strømninger. Men de går inn i hverandre og
påvirkes av hverandre. Rent historisk går nyaristotelianismen forut for nyskolastikken.
xliv Innholdslisten i Pia desideria ser slik ut:
Første del
Oversikt over den evangeliske kirkes fordervede tilstand
Mangler ved øvrighetsstanden
Den geistlige stands feil og mangler
Feil og mangler ved husstanden (det jevne folk)
Den forargelse som voldes ved vår kirkes tilstand
Andre del
Om muligheten for en bedre tilstand i kirken
Tredje del
Forslag hvorved den evangeliske kirkes fordervede tilstand kan bli avhjulpet
Første forslag: Å la Guds ord bo rikeligere blant oss
Annet forslag: Opprettelse og flittig bruk av det åndelige prestedømme
Tredje forslag: Flittig å innprente i folket at kristendom består ikke i å vite, men i å gjøre
Fjerde forslag: Forholdet til religionsstridigheter
Femte forslag: Opplæringen av predikanter på skoler og universiteter
Sjette forslag: Prekenen må anlegges på oppbyggelse
xlv Under overskriften ”Fortale til Læseren” først i boken skriver Hauge:
”Det er bleven saa meget bekiendt her i en Deel Sogner, at her skal være bleven saa mange forvirrede eller galne
Mennesker, som gaaer fra den rette Christendom og falde i Vildfarelse. Jeg skal ogsaa være en af disse indberegnet
deriblandt. Rygtet skal saaledes være: at det skal opkomme fra den her værende Seeberg, som forrige Præst til Thunøe,
og nu afgaaet; han skal have faaet en Deel Tilhængere, og dem skal have fordærveige Grunde med farisæisk Lærdom
etc. Seebargs Lærdom, siger en Deel, var god i mange Stykker; men da han vilde true sig frem med sin Magt og
Selvgodhed, aandelig Hofmodighed og den overtraadde Guds og Kongens Lov, saa gikk han af sit Embede. Jeg hørte
da at han skulde sige: ”Jeg lider uskyldig, som Christus og hans Apostle”. Det giorde mig ondt at han det skulde meene,
thi derpaa vidste jeg det manglede Kierlighed, hvilken han vel havde til sine Venner, men sine Fiender vilde han hævne,
”noget” som regierer meget iblandt os alle. Det sagde jeg var ikke ret, og det fik han at vide; jeg gikk da til ham og vilde
talt med ham, men det vilde han ikke, men gav Undskyldning, hvorfor jeg skrev et Brev til ham og bad om Svar paa det,
men ikke fik. Da hans Fiender hørde det, fornøyede de sig og bespottede ham; jeg sagde det var ikke ret, thi man skal
ikke fornøye sig i andres Feil, men heller se til om man kan rette den; jeg beder Læseren at han udlægger det paa mig os
seer ind til sig selv, saa er Brevets Indhold saaeldes lydende: [så gjengir han et brev han har skrevet].” (Hans N. H.
Ording, Hans Nielsen Hauges skrifter – samlet utgave, bd. 1 Oslo: Andaktsbokselskapet, 1947, s. 75).
xlvi Hauge skriver selv om denne boken i Verdens Daarlighed:
”Der er nu saa overmaade mange herlige Bøger, som er skreven af den gode Guds Aand drevne Mennesker, og følger
Bibelen, som er Hoved-Bogen, og den som er enfoldig, ja og lærd, saa kan dem betragte den lille Catechismus, hvilken
en kaster under Stoel ofte nu. Da jeg vil lære i den saa længe jeg lever, saa bestaaer da de faae omtalte Ord som behøves
i denne Tiid: Giører efter det I læser! det er derfor mit Raad…”. (Hans N. H. Ording, Hans Nielsen Hauges skrifter –
samlet utgave, bd. 1 Oslo: Andaktsbokselskapet, 1947, s. 96).