Introduksjon av faget - Bibelskolen

ut til at arbeidet gikk smått til å begynne med. Først i 1896 ble de to første kineserne døpt,
men de falt senere ifra. 1898 ble den første menigheten grunnlagt. Med dette var starten for et
stort innhøstningsarbeid startet.
Frikirkene
385. I samme tidsrom som de store vekkelsene gikk over landet og misjonsorganisasjonene
ble startet, ble også de første frikirkene opprettet. Dette hang ikke minst sammen med
dissenterloven fra 1845. Den evangelisk-lutherske frikirke (DELF). Utover på 1850-tallet
vokste misnøyen med forholdene i Den norske kirke. Mye av skylden ligger utvilsomt hos
kirkens egne folk. Prestene var ofte avvisende overfor lekmannsvirksomheten. Det ble vist lite
rom for nådegavenes bruk. Så begynte en del folk i lekmannsbevegelsen å kritisere
vanealtergang og kirkens absolusjonspraksis. Flere stilte seg nå spørsmålet: Hva skal vi gjøre?
Man så to muligheter. Enten fikk man bli værende i Dnk og arbeide for reformer innenfra,
eller så måtte man gå ut. En del valgte da det siste. En av dem var presten Johan Storm Munch
(1827-1908). Han la ned sitt presteembete i 1875 og startet som ”fri” forkynner i Christiania.
Store skarer samlet seg om hans prekestol. Mange av dem var utmeldt av statskirken. I bladet
Vidnet talte Munch frikirketankens sak, og med dette var frikirkebevegelsen startet. Munch
fullførte imidlertid ikke det han startet på og meldte seg inn i statskirken igjen. Presten Paul
Petter Wettergren (1835-89) fulgte opp arbeidet og ble forstander i frikirken i Arendal i 1877.
Den første frikirken ble stiftet i Moss en måned før den i Arendal. Her ble
indremisjonsforkynneren Herman Hundere forstander.
386. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn – Den jarlsbergske frimenighet. Det evangelisklutherske
kirkesamfunn (DELK) er Norges eldste lutherske frikirke. Den hadde til å begynne
med navnet Den jarlsbergske frimenighet og ble stiftet i Jarlsberg i Vestfold i 1872.
Initiativtakerne i Vestfold hadde sine åndelige røtter i den haugianske bevegelsen.
Jarlsbergianerne mente at Gisle Johnson ikke var streng nok i sin lære. De hadde større sans
for botspredikanter som Ellig Eielsen, Olaus Nielsen og Elias Olsen Kleven. De vektla
nødvendigheten av en sann omvendelse som viste seg i gode gjerninger. Den sanne
omvendelse måtte være preget av dyp syndserkjennelse og anger over å ha gjort Gud imot.
Det som imidlertid ble det avgjørende for at Jarlsbergianerne brøt med Den norske kirke for
godt var innføringen av skoleloven av 1860. Nye (verdslige) fag ble nå innført i skolen og
kristendomsundervisningen fikk mindre plass. Særlig reagerte man mot den nye leseboken av
P.A. Jensen. Som en følge av skolestriden ble det også en strid om konfirmantundervisningen.
Man var skeptiske til de prestene som var utdannet under Gisle Johnsons kateter. 1866 startet
76 foreldrepar i Ramnes herred i Vestfold, privatskoler for barna sine og meldte dem ut av
den offentlige skolen. Lignende skoler ble nå startet i flere bygder i Vestfold. Skole- og
kirkestriden toppet seg etter hvert og Jarlsbergianderne tok det skritt å melde seg ut av Den
norske kirke. 16. mars 1872 skrev de første medlemmene seg inn i protokollen for Den
evangelisk lutherske frikirkelige menighet i Jarlsberg grevskap med flere steder. Fra
begynnelsen av ble DELK både et kirkesamfunn og en skolebevegelse. DELK har vært
pionerer i Norge for frie skoler på evangelisk-luthersk grunn og spilt en stor rolle i
friskoledebatten. I dag har DELK 13 lokalmenigheter med ca. 3500 medlemmer i Oslo,
Buskerud, Vestfold, Telemark, Rogaland og Hordaland (Sotra og Bergen). Lenge var DELK
et relativt lukket kirkesamfunn, men har de siste tiårene åpnet seg for andre kristne. Bl.a. har
de hatt en del kontakt med NLM i forbindelse med utsendelse av misjonærer.