Introduksjon av faget - Bibelskolen

Martyrtiden 100-313
Forfølgelsene
34. Som vi har sett var det alt i aposteltiden tilløp til forfølgelser av de kristne. Disse var
imidlertid av mer sporadisk og tilfeldig art. Som eksempel nevnte vi forfølgelsene under
keiser Nero år 64. Vi merket oss også at forfølgelsene først kom fra jødene, siden også fra
statsmenn i det romerske riket.
35. Heller ikke det annet og tredje århundre er preget av kontinuerlige og systematiske
forfølgelser. Det er kortere og lengre perioder der de kristne får leve mer eller mindre i fred.
Det er imidlertid to nye forhold som vi må merke oss. 1) I alle fall fra og med keiser Trajan
(98-117) behandles de kristne som en selvstendig religiøs gruppering i romerriket. (Høyst
sannsynlig også før dette. Som vi har sett var jo Nero oppmerksom på at jøder og kristne var
to forskjellige grupperinger). 2) Dette fører til at det utgis keiserlige edikter og befalinger som
retter seg mot de kristne spesielt. Disse to forhold muliggjør storpolitiske tiltak rettet mot de
kristne. Det er med andre ord på en ny måte tilrettelagt for systematisk og organisert
forfølgelse av de kristne.
36. Det har i historieforskningen vært tendenser til å overdrive omfanget av forfølgelsene i
denne perioden. Man har kunnet få inntrykk av et nærmest sammenhengende blodbad. Dette
beror på en overdreven tolkning av det historiske materialet vi har fra denne tiden. Fra de tre
første århundrene er foreløpig det høyeste kjente tall på ant. kristne som ble drept på en gang
49. xiv Rent tallmessig er uten sammenligning for øvrig det 20. århundre martyrenes århundre.
37. Imidlertid blir martyrene fra de første tre århundrene på en særlig måte stående som en
hederskrone og ett sannhetens segl på kristendommen. ”Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til
døden.” Åp 12:11. Det er også med rette at det annet og tredje årh. kalles martyrtiden. For i
hele dette tidsrommet levde de kristne stadig i frykt for forfølgelse. De kunne aldri være
trygge. Menneskelig sett var deres skjebne beroende av keiserens godvilje. Vi vil nå mer
systematisk se på forfølgelsene i det annet og tredje årh.
38. Forfølgelsene kommer i dette tidsrom fra to hold og på to måter (sml. § 34): 1) som forakt
og hat fra folket (§ 39), 2) fra den hedenske øvrighet som straff for ulovlig religionsutøvelse
og fordi den var en trussel mot rikets fred og orden (§ 40ff).
39. Vi har alt sitert litt fra den kristne forfatteren Minucius Felix. I ett skrift fra omkr. år. 180
legger han i munnen på hedningen Cæcilius noen av de onde rykter som verserte mot de
kristne. xv Fra ende til annen er det de reneste løgner, som bærer preg av en dyp forakt av de
kristne. På denne bakgrunn er det interessant å lese de skrifter som var skrevet av den tids
hedenske forfattere. De kan rose seg av den verste form for usedelighet og fyll. Det ser ut til
at deres eget usedelige liv er det forråd av elendighet de tyr til når de setter ut rykter om de
kristne. (Ordtaket sier jo: Tyv tror hver mann stjeler).
40. Vi vil nå konsentrere oss om forfølgelsene fra øvrigheten, romerrikets embetsmenn. Det er
fra forfølgelsene fra dette hold vi har mest materiale. xvi Rommerrikets storhetstid, både
politisk og kulturelt var tidsrommet 96-180. Når keiser Trajan ”Fedrelandets far” (96-117) i