Introduksjon av faget - Bibelskolen

som handler ved menneskets omvendelse og skaper tro og visshet om frelse. Han gjør alt ved
sitt Ord. Gud er den som handler, mennesket er den det blir handlet med. Hos enkelte kommer
helt åpenbart den personlige og subjektive side av gudslivet mer i bakgrunnen.
Pietismen 1700-1750
Åndelige forutsetninger
289. Den pietistiske strømningen som trenger inn på luthersk mark mot slutten av 1600-tallet,
medvirker til å omforme innenfra den luthersk-ortodokse tradisjonen. Den er både en reaksjon
på svakheter i ortodoksien og innebærer en ny teologisk orientering. Noen synspunkter om
hvordan pietismen forholder seg til den foregående og etterfølgende tradisjonen:
290. 1) Pietismens kontinuitet og enighet med ortodoksien. Pietismen maner til en levende
fromhet og understreker at den objektive teologiske kunnskapen ikke er tilstrekkelig. Dette
var flere av ortodoksiens menn selv de første til å understreke, f.eks. Johann Arndt og Johann
Gerhard i ortodoksiens begynnelse og Theophil Grossgebauer og Heinrich Müller på slutten
av 1600-tallet. Flere av de strengt ortodokse stilte seg positive til Speners reformforslag i Pia
desideria 1675. Pietister som f.eks. Spener er helt og holdent ortodoks luthersk i sin teologi,
men han understreker sider i den lutherske lære som ikke ortodoksiens menn var så sterke på.
Ikke minst det allmenne prestedømme. Men her må vi huske at selv i pietismens tid var den
pietistiske vekkelse førts og fremst styrt og ledet av presteskapet. Først på 1800- og
begynnelsen av 1900-tallet kommer læren om det allmenne prestedømme til fult praktisk
utrykk i de store lekmannsvekkelsene i Norden.
291. 2) Pietismen innebærer samtidig en ny strømning. Selv om pietismen på mange måter
står i kontinuitet med ortodoksien, ser man nye tendenser som står i fundamental motsetning
til ortodoksien. De nye tankene trer mer og mer tydelig frem.
292. 3) Hvor kom det nye i pietismen fra? Man har pekt på flere ideer og strømninger i tillegg
til de lutherske: romersk-katolsk mystikk og visse foreteelser innen reformert teologi (f.eks.
Grotius’ og Coccejus’ bibeltolkningsprinsipper. Det er hos Grotius vi finner noen av de første
antydningene i retning en historisk bibelforskning i moderne betydning av ordet [Hägglund s.
277]). Man har også forsøkt å påvise at enkelte representanter for pietismen har visse
fellestrekk med socinianismen. Ortodoksien hadde kjempet iherdig mot denne retningen, som
avviste vesentlige trekk ved den lutherske forsonings- og rettferdiggjørelseslæren.
Socianismen fornektet bl.a. at Kristi lydighet hadde noen stedfortredende verdi og at hans død
var til fyllest for menneskenes synd. Kristi gjerning består bare i at han viser oss vegen til et
bedre liv for Gud. Nå må det imidlertid understrekes at i kategorien ”pietisme” hører et
ganske vidt spekter av retninger hjemme, og det er ikke alle avskygninger her man er like
glade for. Men det genuint pietistiske, slik som vi finner det bl.a. hos Spener, er noe vi gjerne
skulle hatt mer av i vår tid. Vi trenger en pietistisk vekkelse.
293. 4) Pietismen og den nye tid. ”Frågan om pietismens relationer till den efterföljande
tidens riktningar har ofta besvarats så, att den i det väsentliga skulle stå kvar på den ortodoxa
lutherdomens ståndpunkt, medan upplysningstiden skulle beteckna den nya tidens
genombrott. I senare forskningar har man emellertid starkare betonat pietismens nära
samband med upplysningen. Trots att den i regel ställer sig avvisande till de nya filosofiska