Introduksjon av faget - Bibelskolen

358. Mange av dem som ble omvendt ved Hauges virke begynte å forkynne Guds ord. Noen
av de mest kjente navn er Anders Nielsen Haave, Mads Wefring, Elling Eielsen, John
Haugvaldstad og Berte Canutte Aarflot.
359. Elling Eielsen (1804-83) vokste opp i et haugiansk hjem på Voss og ble oppdratt i et
alvorlig kristenmiljø. Men han kom ikke til noe åndelig gjennombrudd i sin ungdom. Først i
1832 mens han var i tjeneste hos det fremstående haugianerektepar Karen og Peder Odland i
Bergen, kom han til åndelig klarhet. Nå løsnet også hans betydelige gaver som forkynner. Nå
begynte han en utrettelig forkynnergjerning i Troms, Trøndelag og Sør-Norge. Hans
forkynnelse var djerv og pågående og mange strømmet til møtene hans. I 1836 besøkte han
Sverige og året etter Danmark. Etter noen års virksomhet i de skandinaviske land reiste
Eielsen i 1839 til Amerika. Han ble en av de første til å overføre haugianismen til de norske
nybyggerne. I 1843 lar han seg ordinere til prest og stiftet i 1846 sin egen synode: ”Den
evangelisk-lutherske kirke” som i 1875 ble splittet. En større gruppe gikk nå ut og dannet
”Hauges synode”, mens en mindre krets holdt fast på Eielsens opprinnelig strengt lavkirkelige
program. Senere tok denne flokken navnet ”Eielsens synode”.
360. Men nå må berettes noe som skulle få den haugianske bevegelse inn i et mer evangelisk
spor. Haugianernes forkynnelse hadde gjerne et lovisk preg. Vekten lå på Kristi gjerning i
mennesket. ”Bot, bønn, anger, bekjennelse av synden og fremgang i det gode var sentralt.
Forkynnelse av Kristi frelsesverk, rettferdiggjørelsen av tro alene og Guds nåde, var trengt i
bakgrunnen.” (Gjerde s. 17). I 1838 var de to predikantene Anders Nielsen Haave (1809-67
og Mads Wefring (1819-94) sammen på en forkynnerreise. Haave er regnet som en av de
fremste haugianerpredikantene. Da de hadde kommet til Fennefoss i Evje i Setesdalen,
opplever de et forferdelig tordenvær. Dette får dem til å tenke på dommedag. Nå spurte de seg
selv om de var rede til å møte Gud. Var det rett med deres anger, omvendelse, bønn, tro og
lydighet? De fant dette imidlertid så vaklende at de ikke kunne bygge liv og død på det. Det
går opp for dem at Kristi verk alene vil holde for Gud i dommen. Nå ble de to predikantene
enige om å forkynne Kristus sterkere enn før. Fra den tien av spres en klarere evangelisk
forkynnelse blant haugianerne. I 1840 skrev Haave et sendebrev til det haugianske
vennesamfunn om forsoningen og rettferdiggjørelsen. ”Med de tanker han der setter fram er
den evangeliske linje i haugianismen kommet til full avklaring.” (Aarflot s. 271).
361. Med rette har John Haugvaldstad (1770-1850) fått navnet haugianerbiskopen. Han var
født på Rennesøy nord for Stavanger, men bosatte seg siden på Mosterøy. I 1816 flyttet han
for godt til Stavanger hvor han etter hvert opparbeidet seg en betydelig sosial og økonomisk
posisjon som fargermester. Han startet også et bakeri, sildesalteri og en klesfabrikk. Slik ble
han etter den tids målestokk en betydelig industriherre. Haugvaldstad hadde kjempet seg frem
til åndelig klarhet mest på egen hånd. Men da han møtte Hauge i 1801 frigjøres hans
forkynnernådegave slik at han får frimodighet til å begynne å reise med Ordet. I tiden som
følger står han i en betydelig predikantvirksomhet på strekningen mellom Bergen og
Kristiansand. Når Hauge fengsles i 1804 ble det en tid slutt også på Haugvaldstads
virksomhet. Men allerede i 1808 begynner han å reise igjen og forsøker å vekke nytt liv i de
mange tilstivnede haugianske venneflokker. Etter hvert som hans industrivirksomhet nå tiltar
blir det mindre av sammenhengende reising. Men i 1818 og 1820 var han i Danmark og i
1822 var han i Sverige. Etter hvert fikk Haugvaldstad større og større anseelse, både
menneskelig og åndelig. Han spilte en vesentlig rolle i det meste av det som foregikk av
kristent arbeid på Vestlandet. Han var ledende ved grunnleggelsen av oppdragelsesanstalten
”Josefinestiftelsen” i Stavanger. Haugvaldstads anseelse var også en viktig årsak til
haugianernes brede oppslutning ved opprettelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. Han