Introduksjon av faget - Bibelskolen

opphøyet til en egen kirkeprovins med erkebispesete i Nidaros. Kort tid etter fikk også den
svenske kirke sin egen erkebiskop. Erkebispesetet i Nidaros kom til å omfatte fem bispeseter i
Norge, nemlig Nidaros, Bergen (Selja), Oslo, Stavanger og Hamar. Til disse kom
Orkenøyene, Sudrøyene og Man, Færøyene, Island (Skålholt og Holar) og Grønland (Gardar).
327. Med Magnus Berrføtts (konge 1093-1103) død i 1103 overtok hans tre sønner
kongetronen. Nå innledes den første storhetstid i den norske kirke. Den ene av disse tre
brødrene, Olav Magunsson døde allerede i 1115, og ble ikke husket lenge. Langt større spor
kom Eystein (d. 1123) og Sigurd (d. 1130) til å etterlate seg. ”Sagaene har tegnet det
karakteristiske bilde av de to kongebrødrene, den ene som dro på Jordsalferd, den andre som
satt hjemme og ledet oppbyggingen av landet. – Magunssønnenes tid er en periode med sterk
vekst i den norske kirken.” (Wisløff bd. 1 s. 125). Det er Sigurds deltakelse i korstogene som
har gitt ham tilnavnet Jordsalferd (Jordsal = Jerusalem). Dette er et kapittel i den norske
kirkes historie som viser Norges tilknytning til europeiske bevegelser og idéer. På kirkemøtet
i Clermont i 1095 hadde pave Urban II manet til korstog mot de vantro (jfr. § 149). Sigurd
ruster dermed opp og dro ut for å vinne det hellige land og den hellige by tilbake til
kristendommen (1106-11). Sagaene forteller at Sigurd i Jerusalem får tak i et meget dyrebart
relikvie, nemlig en bit av Kristi kors. Som ”betaling” måtte han love å opprette et
erkebispesete i Norge og innføre tiende. Tiende ble også innført på kong Sigurds tid. Dette
førte til en sterk økonomisk vekst for den norske kirke. På denne tiden bygges det mange
kirker i Norge. Tradisjonen gir især kong Eystein æren for dette.
328. På 1100- og 1200-tallet opprettes overalt i Norden en mengde kloster. I Norge til
sammen 25. Omkring 1100 bygget endmannen Sigurd Ullstreng klosteret på Nidarholm som
ble viet til St. Laurentius. På den tiden var Magnus Berrføtt ennå konge. På Nordnes i Bergen
reiste Eystein Magnusson Munkeliv kloster. Samtidig bygges det et kloster på Selja. Gimsøy
nonnekloster kom like etter 1110. Disse kloster tilhørte benediktinerordenen, mens Nidarholm
ordenens reformerte gren, kluniasenserne. Alt dette vitner om at den norske kirke som på
dette tidspunkt ennå er en selvstendig nasjonalkirke stadig rykket nærmere den katolske kirke
i Europa.
329. Ovenfor nevnte vi at Norge fikk et eget erkebispesete i Nidaros i 1152 (§ 326). Dette var
foranlediget bl.a. av Sigurd Jordsalfars deltakelse i korstoget mot Jerusalem i 1106-1111 (§
327). Den første erkebiskop var Reidar, som i 1151 ble utnevnt til erkebiskop i Roma. Han
dør imidlertid på hjemveien. Han og de etterfølgende erkebiskopene innleder en kamp mot de
norske kongene for kirkens uavhengighet av staten. I 1163 lyktes det erkebiskop Eystein
Erlendsson (1161-88) å få kong Magnus Erlingsson (1161-84) til å ta sitt rike som len av Gud
og St. Olav, dvs. kirken. Dette ble imidlertid en kortvarig seier for kirkens selvstendighet og
katolisering. Dette ble omgjort av kong Sverre Sigurdsson (1177-1202), som kjempet for å
gjenvinne makten over kirken og trosset både bann og interdikt. Nå fulgte en hundreårig lang
kamp om hvem som skulle styre kirken. I det vesentlige vant kirkens vilje frem. Ved forliket
mellom kong Magnus Lagabøter (1263-80) og erkebiskop Jon Raude (1268-82) i Tunsberg
1277, fikk kirken både fri lovgivningsrett, fri dommermyndighet og rett til selv å velge sine
geistlige. Dette forlik ble tatt inn i Jon Raudes kjente ”kristenrett”.
330. Mens de nordiske kirker holdt tritt med den kristenheten på kontinentet på
kirkepolitikkens område, ble den i de andre henseender stående tilbake. Den kristne litteratur
på denne tiden er meget sparsom, især for Norges del. I Danmark og Sverige fikk skolastikken
og mystikken noe inngang. Svenskene fikk til og med i den hellige Birgitta (d. 1373) en