Introduksjon av faget - Bibelskolen
Introduksjon av faget - Bibelskolen
Introduksjon av faget - Bibelskolen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
399. Misjonsarbeidet frem til andre verdenskrig. Vi vil nå forsøke å danne oss et bilde <strong>av</strong><br />
misjonsarbeidet i Norge i perioden 1900-1940. Dette vil jeg gjøre ved å gi en kort oversikt<br />
over arbeidet til Misjonsselskapet, Santalmisjonen og Kinamisjonsforbundet (NLM).<br />
Misjonsselskapet (NMS) var under Lars Dahles (1843-1925) ledelse fra 1889 i fremgang.<br />
Dette kan sies om arbeidet både i Norge og på misjonsfeltene. Vekkelsene ved århundreskiftet<br />
kom også NMS til gode. I 1928 ble det opprettet en selvstendig kirke i Zululand (Sør-Afrika).<br />
Glansperioden for denne kirken ble tiden mellom de to verdenskrigene. I 1939 regner man<br />
med at det var omkring 20 000 kristne fordelt på 137 menigheter i Zululand. Fra 1894 brøt det<br />
ut store vekkelser på Madagaskar. Parallelt løp også blodige forfølgelser <strong>av</strong> de kristne. 1927<br />
gjestet vekkelsene igjen landet. På slutten <strong>av</strong> 1800-tallet ble det drøftet om NMS skulle starte<br />
arbeid i Kina. Det ble ikke noe <strong>av</strong> det den gangen, ikke minst pga. at Kinamisjonsforbundet<br />
ble stiftet. Men i 1901 vedtok generalforsamlingen at man skulle begynne arbeid også i Kina.<br />
Arbeidet kom til å bære mye frukt. 1938 var det på NMS sitt misjonsfelt 78 menigheter med<br />
7058 medlemmer. Arbeid ble også startet i Nord-Kamerun i samarbeid med Sudanmisjonen. I<br />
1939 ble NMS og Sudanmisjonen slått sammen.<br />
400. Kinamisjonsforbundet (NLM). Som vi allerede har vært inne på (§§ 378, 384) ble<br />
Kinamisjonsforbundet opprettet i 1891. Dette året reiste også de første misjonærene ut til<br />
Kina. Omkring 1900 var 40 kinesere døpt. Sommeren 1900 brøt det imidlertid ut alvorlige<br />
uroligheter i Kina ved det såkalte bokseropprøret. Nærmere 200 protestantiske misjonærer ble<br />
drept. Resten <strong>av</strong> misjonærene måtte reise hjem. 7. september 1901 måtte kineserne etter hardt<br />
press fra den såkalte ”åttenasjonsalliansen” underskrive Bokserprotokollen. Her ble det krevd<br />
at Kina måtte betale 333 millioner dollar i krigsskadeerstatning. I tillegg fikk alle utenlandske<br />
misjonærer og forretningsfolk igjen fritt leide i landet. I perioden 1901-04 reiste 20 nye<br />
misjonærer ut for Kinamisjonsforbundet og arbeidet ekspanderte. Det ble satset mye på<br />
skolearbeid i Kina og en rekke folkeskoler ble grunnlagt. I 1917 var det 1600 medlemmer i de<br />
ulike menighetene, som hadde til sammen 150 kinesiske arbeidere. 1927 måtte alle<br />
misjonærene på nytt forlate feltet på grunn <strong>av</strong> uro. Disse urolighetene <strong>av</strong>dekte en rekke<br />
misforhold blant de kristne kineserne. Mange levde i bevisst og uoppgjort synd og hadde ikke<br />
opplevd frelsen. De følgende årene en rik tid med dyptgripende vekkelser i menighetene.<br />
Misjonær Marie Monse (1878-1962) ble sentral i vekkelsen (se minibiografi i Gjerdes<br />
innføring i kirkehistorie s. 67-70). I 1938 ble den kinesiske kirken organisert til topps. Selv<br />
om Norge ble okkupert <strong>av</strong> Tyskland 9. april 1940, og forbindelsen med misjonærene ble brutt,<br />
gikk arbeidet i Kina videre frem til 1944. Dette året ble de fleste misjonærene evakuert til<br />
India, men noen ble igjen.<br />
401. Hjemme i Norge opplevde Kinamisjonsforbundet en sterk vekstperiode fra 1901.<br />
Organisasjonen hadde 2300 foreninger i 1915. Tallet på de omreisende emissærene økte og<br />
inntektene steg i samme takt. Årsaken til den store veksten var de mange vekkelsene som<br />
forbundets forkynnere fikk oppleve. Det ble satset stort på skolearbeid. Tre nye<br />
folkehøyskoler ble opprettet rundt 1920. Misjonsskolen som startet på Framnes i Hardanger i<br />
1898 ble flyttet til Fjeldhaug på Sinsen i 1912. Undervisningen på det nye stedet startet i<br />
1914. I 1916 hadde forbundets hovedorgan, Kineseren, 13 000 abonnenter. I perioden 1920-<br />
31 opplevde Forbundet nedgangstid. Inntektene sank med hele 40 %. Vekkelsene i 30-årene<br />
førte imidlertid til ny oppsving. Ved utbruddet <strong>av</strong> andre verdenskrig var antall foreninger<br />
steget til 3300 og tallet på arbeidere i Norge var over 200.<br />
402. Pinsebevegelsen. Pinsevennene daterer sin egen start til 9. april 1906, da en åtte år<br />
gammel afroamerikansk gutt begynte å tale i tunger under et møte i Los Angeles i USA.<br />
Samme år brakte metodistpresten Thomas Ball Barratt (1862-1940) til Norge. Han hadde blitt