Introduksjon av faget - Bibelskolen

399. Misjonsarbeidet frem til andre verdenskrig. Vi vil nå forsøke å danne oss et bilde av
misjonsarbeidet i Norge i perioden 1900-1940. Dette vil jeg gjøre ved å gi en kort oversikt
over arbeidet til Misjonsselskapet, Santalmisjonen og Kinamisjonsforbundet (NLM).
Misjonsselskapet (NMS) var under Lars Dahles (1843-1925) ledelse fra 1889 i fremgang.
Dette kan sies om arbeidet både i Norge og på misjonsfeltene. Vekkelsene ved århundreskiftet
kom også NMS til gode. I 1928 ble det opprettet en selvstendig kirke i Zululand (Sør-Afrika).
Glansperioden for denne kirken ble tiden mellom de to verdenskrigene. I 1939 regner man
med at det var omkring 20 000 kristne fordelt på 137 menigheter i Zululand. Fra 1894 brøt det
ut store vekkelser på Madagaskar. Parallelt løp også blodige forfølgelser av de kristne. 1927
gjestet vekkelsene igjen landet. På slutten av 1800-tallet ble det drøftet om NMS skulle starte
arbeid i Kina. Det ble ikke noe av det den gangen, ikke minst pga. at Kinamisjonsforbundet
ble stiftet. Men i 1901 vedtok generalforsamlingen at man skulle begynne arbeid også i Kina.
Arbeidet kom til å bære mye frukt. 1938 var det på NMS sitt misjonsfelt 78 menigheter med
7058 medlemmer. Arbeid ble også startet i Nord-Kamerun i samarbeid med Sudanmisjonen. I
1939 ble NMS og Sudanmisjonen slått sammen.
400. Kinamisjonsforbundet (NLM). Som vi allerede har vært inne på (§§ 378, 384) ble
Kinamisjonsforbundet opprettet i 1891. Dette året reiste også de første misjonærene ut til
Kina. Omkring 1900 var 40 kinesere døpt. Sommeren 1900 brøt det imidlertid ut alvorlige
uroligheter i Kina ved det såkalte bokseropprøret. Nærmere 200 protestantiske misjonærer ble
drept. Resten av misjonærene måtte reise hjem. 7. september 1901 måtte kineserne etter hardt
press fra den såkalte ”åttenasjonsalliansen” underskrive Bokserprotokollen. Her ble det krevd
at Kina måtte betale 333 millioner dollar i krigsskadeerstatning. I tillegg fikk alle utenlandske
misjonærer og forretningsfolk igjen fritt leide i landet. I perioden 1901-04 reiste 20 nye
misjonærer ut for Kinamisjonsforbundet og arbeidet ekspanderte. Det ble satset mye på
skolearbeid i Kina og en rekke folkeskoler ble grunnlagt. I 1917 var det 1600 medlemmer i de
ulike menighetene, som hadde til sammen 150 kinesiske arbeidere. 1927 måtte alle
misjonærene på nytt forlate feltet på grunn av uro. Disse urolighetene avdekte en rekke
misforhold blant de kristne kineserne. Mange levde i bevisst og uoppgjort synd og hadde ikke
opplevd frelsen. De følgende årene en rik tid med dyptgripende vekkelser i menighetene.
Misjonær Marie Monse (1878-1962) ble sentral i vekkelsen (se minibiografi i Gjerdes
innføring i kirkehistorie s. 67-70). I 1938 ble den kinesiske kirken organisert til topps. Selv
om Norge ble okkupert av Tyskland 9. april 1940, og forbindelsen med misjonærene ble brutt,
gikk arbeidet i Kina videre frem til 1944. Dette året ble de fleste misjonærene evakuert til
India, men noen ble igjen.
401. Hjemme i Norge opplevde Kinamisjonsforbundet en sterk vekstperiode fra 1901.
Organisasjonen hadde 2300 foreninger i 1915. Tallet på de omreisende emissærene økte og
inntektene steg i samme takt. Årsaken til den store veksten var de mange vekkelsene som
forbundets forkynnere fikk oppleve. Det ble satset stort på skolearbeid. Tre nye
folkehøyskoler ble opprettet rundt 1920. Misjonsskolen som startet på Framnes i Hardanger i
1898 ble flyttet til Fjeldhaug på Sinsen i 1912. Undervisningen på det nye stedet startet i
1914. I 1916 hadde forbundets hovedorgan, Kineseren, 13 000 abonnenter. I perioden 1920-
31 opplevde Forbundet nedgangstid. Inntektene sank med hele 40 %. Vekkelsene i 30-årene
førte imidlertid til ny oppsving. Ved utbruddet av andre verdenskrig var antall foreninger
steget til 3300 og tallet på arbeidere i Norge var over 200.
402. Pinsebevegelsen. Pinsevennene daterer sin egen start til 9. april 1906, da en åtte år
gammel afroamerikansk gutt begynte å tale i tunger under et møte i Los Angeles i USA.
Samme år brakte metodistpresten Thomas Ball Barratt (1862-1940) til Norge. Han hadde blitt